Forskjell mellom versjoner av «Frognerleiren»
(opprettet ny) |
(ny artikkel) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Frognerleiren, | + | |
+ | '''Frognerleiren,''' en tysk brakkeleir sørvest for [[Frogner hovedgård]], der [[Bymuseet]] holder til. Her er det i dag en liten parkeringsplass og vakre beplantninger rundt Vigeland-statuen ''Triangel''. På dette området ble utstillingen ''Form og Flora'' arrangert 1965. Før det hadde det ligget tyske militærbrakker her, brakker som under krigen hadde vært tyskernes ''Lager Frogner''. | ||
+ | |||
+ | Leiren bestod av fem brakker rundt en rektangulær plass og to brakker vest for disse ved bakken ned mot ''Frognerbekken'', den ene av disse var kjøkken- og spisebrakke. I svingen i [[Halvdan Svartes gate]], der gangveien går i bro over Frognerbekken, ble det lagt en mindre verkstedbrakke. Frognerleiren var en leir for SS-soldater ''(SS'' ''Fahrbereitschaft des Reichskommissar)''. Her var også mannskaper fra ''Germanske SS-Norge'' forlagt. På den andre siden av Halvdan Svartes gate, i [[Kristinelundveien]] 20, holdt stabssjefen for ''Germanske SS-Norge'' til, og i Bryde-villaen i Kristinelundveien 22, holdt ''SS und Polizeigericht Nord'' til. I flaggstangen her vaiet ofte den svarte SS-fanen, og fortalte omgivelsene at dette var et SS-reir. | ||
+ | |||
+ | Leiren ble etter frigjøringen overtatt av britiske tropper. I juni 1945 var fremdeles 10 tyske soldater internert her i påvente av hjemsendelse. Høsten 1945 ble det utført bygningsmessige arbeider av Hærens tekniske ingeniørstab. Britene flyttet ut av leiren 24. desember, og i januar 1946 var den klar til innflytting for norsk militært personell. De første som flyttet inn var Distriktskommando Østlandet (DKØ), som flyttet fra [[Solplassen]] 1 og til denne leiren. Her var det blitt innredet militære kontorer og boliger for ugifte befalingsmenn. Senere fikk Heimevernet disponere en brakke, og andre militære avdelinger fikk kontorer her. I oktober 1946 ble messa i leiren avviklet. I 1954 ble en av brakkene innredet som ''Oslo Soldatherberge''. I 1958 ble det bestemt at de militære avdelingene som da hadde sine administrasjonskontorer her, blant annet Akershus IR 4, HV distrikt 04 og Intendanturbataljonen på Østlandet, skulle flyttes. De to første til Kongsvinger festning, den siste til Smestadmoen på Lillehammer. De første brakkene ble revet i 1958, de siste i 1961. | ||
+ | |||
+ | Fra 1965 ble området brukt til den nevnte utstillingen ''Form og Flora''. Et glassfiberskall, utstillingens hovedelement laget av kunstneren Felix Candela, senere kalt «Candela-skallet», stod her til 1993, da fikk området nye beplantninger og Vigeland-skulpturen ''Triangel'' kom på plass. En stund ble noen av tømmerhyttene fra etterretningsleiren på Madserud-siden av Frognerbekken brukt til nye formål. En av dem ble brukt av ''Ungdomspatruljen'', en annen av vevskolen ''Monicaskolen''. Nå er det kun verkstedbrakken ved svingen i Halvdan Svartes gate igjen av den gamle SS-leiren. | ||
+ | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
+ | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] |
Revisjonen fra 27. feb. 2018 kl. 16:53
Frognerleiren, en tysk brakkeleir sørvest for Frogner hovedgård, der Bymuseet holder til. Her er det i dag en liten parkeringsplass og vakre beplantninger rundt Vigeland-statuen Triangel. På dette området ble utstillingen Form og Flora arrangert 1965. Før det hadde det ligget tyske militærbrakker her, brakker som under krigen hadde vært tyskernes Lager Frogner.
Leiren bestod av fem brakker rundt en rektangulær plass og to brakker vest for disse ved bakken ned mot Frognerbekken, den ene av disse var kjøkken- og spisebrakke. I svingen i Halvdan Svartes gate, der gangveien går i bro over Frognerbekken, ble det lagt en mindre verkstedbrakke. Frognerleiren var en leir for SS-soldater (SS Fahrbereitschaft des Reichskommissar). Her var også mannskaper fra Germanske SS-Norge forlagt. På den andre siden av Halvdan Svartes gate, i Kristinelundveien 20, holdt stabssjefen for Germanske SS-Norge til, og i Bryde-villaen i Kristinelundveien 22, holdt SS und Polizeigericht Nord til. I flaggstangen her vaiet ofte den svarte SS-fanen, og fortalte omgivelsene at dette var et SS-reir.
Leiren ble etter frigjøringen overtatt av britiske tropper. I juni 1945 var fremdeles 10 tyske soldater internert her i påvente av hjemsendelse. Høsten 1945 ble det utført bygningsmessige arbeider av Hærens tekniske ingeniørstab. Britene flyttet ut av leiren 24. desember, og i januar 1946 var den klar til innflytting for norsk militært personell. De første som flyttet inn var Distriktskommando Østlandet (DKØ), som flyttet fra Solplassen 1 og til denne leiren. Her var det blitt innredet militære kontorer og boliger for ugifte befalingsmenn. Senere fikk Heimevernet disponere en brakke, og andre militære avdelinger fikk kontorer her. I oktober 1946 ble messa i leiren avviklet. I 1954 ble en av brakkene innredet som Oslo Soldatherberge. I 1958 ble det bestemt at de militære avdelingene som da hadde sine administrasjonskontorer her, blant annet Akershus IR 4, HV distrikt 04 og Intendanturbataljonen på Østlandet, skulle flyttes. De to første til Kongsvinger festning, den siste til Smestadmoen på Lillehammer. De første brakkene ble revet i 1958, de siste i 1961.
Fra 1965 ble området brukt til den nevnte utstillingen Form og Flora. Et glassfiberskall, utstillingens hovedelement laget av kunstneren Felix Candela, senere kalt «Candela-skallet», stod her til 1993, da fikk området nye beplantninger og Vigeland-skulpturen Triangel kom på plass. En stund ble noen av tømmerhyttene fra etterretningsleiren på Madserud-siden av Frognerbekken brukt til nye formål. En av dem ble brukt av Ungdomspatruljen, en annen av vevskolen Monicaskolen. Nå er det kun verkstedbrakken ved svingen i Halvdan Svartes gate igjen av den gamle SS-leiren.