Forskjell mellom versjoner av «Aulabrannen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Aulabrannen''', brannen i [[Universitetet i Oslo|Universitetets aula]], Oslo, natten til 28. november 1943 | + | '''Aulabrannen''', brannen i [[Universitetet i Oslo|Universitetets aula]], Oslo, natten til 28. november 1943. Brannvesenet kom raskt til stede, og etter tre kvarter hadde de fått herredømme over ilden. Skadene var ikke større enn at de relativt raskt ble utbedret. Alle Munch-maleriene var tidligere brakt i sikkerhet. |
| + | |||
| + | I norske kretser ble det først antatt at den var en nazistisk provokasjon, og at tyskerne brukte den som et påskudd for aksjonen mot studentene noen dager senere den 30. november. Det viste seg etterpå at brannen var påsatt, og etter krigen kom det frem at det var fire personer i kretsen rundt den illegale avisen ''London-Nytt'' som hadde stått bak ildspåsettelsen. Initiativtaker hadde vært Petter Moen (1901–44). Moen omkom da fangeskipet «Westphalen» han var med på, sank på vei til Tyskland. | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Universiteter]] | ||
Nåværende revisjon fra 15. nov. 2018 kl. 08:53
Aulabrannen, brannen i Universitetets aula, Oslo, natten til 28. november 1943. Brannvesenet kom raskt til stede, og etter tre kvarter hadde de fått herredømme over ilden. Skadene var ikke større enn at de relativt raskt ble utbedret. Alle Munch-maleriene var tidligere brakt i sikkerhet.
I norske kretser ble det først antatt at den var en nazistisk provokasjon, og at tyskerne brukte den som et påskudd for aksjonen mot studentene noen dager senere den 30. november. Det viste seg etterpå at brannen var påsatt, og etter krigen kom det frem at det var fire personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt som hadde stått bak ildspåsettelsen. Initiativtaker hadde vært Petter Moen (1901–44). Moen omkom da fangeskipet «Westphalen» han var med på, sank på vei til Tyskland.