Forskjell mellom versjoner av «St. Hallvard kirke og kloster»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:St. Hallvard kirke c1987–92 OMU OMu.D0626.jpg|miniatyr|600x600pk]] | ||
'''St. Hallvard kirke og kloster,''' [[Enerhauggata]] 4, menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet og fransiskanerkloster. | '''St. Hallvard kirke og kloster,''' [[Enerhauggata]] 4, menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet og fransiskanerkloster. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Tilbygg fra 1993 (samme ark.) med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen. | Tilbygg fra 1993 (samme ark.) med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen. | ||
| − | + | [[Kategori:Andre kirker]] | |
| − | [[Kategori: | ||
| − | |||
Revisjonen fra 22. jun. 2018 kl. 12:07
St. Hallvard kirke og kloster, Enerhauggata 4, menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet og fransiskanerkloster.
Kirken er en del av klosteranlegget mellom høyblokkene på Enerhaugen, oppført 1966 i håndbakt tegl og ubehandlet betong (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Det kvadratiske bygget omslutter et sirkelrundt kirkerom med himling av armert betong, utformet som nedhengende kuppel. Mot vest er vinduer plassert i et dypt betongraster, ellers er bygningens eksteriør lukket og beskjedent. På samme måte som i eksteriøret er interiøret preget av tegl og betong. Tildelt Sundts premie 1966–69, Houens diplom 1975.
Kirken har omkring 300 sitteplasser. Som grunnstein, nedlagt 26. april 1965, ble brukt en kleberstein fra Sankt Hallvardkatedralen. Bak alteret maleri av krusifikset i San Damiano-kirken i Assisi, Italia (Anne Lise Knoff, 1986). Kirkens orgel kommer opprinnelig fra en klosterkirke i Weert, Nederland (orgelbygger Vermeulen, 1935) og ble installert og gjenbygd 1981, 26 stemmer. Én kirkeklokke i tårn på taket.
Tilbygg fra 1993 (samme ark.) med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen.