Forskjell mellom versjoner av «Ekely»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 2: | Linje 2: | ||
''Ekely borettslag''. På eiendommen ble det oppført 44 rekkehusleiligheter av [[OBOS]] med atelierer for malere, tegnere og billedhuggere, innflytting 1951–53 (ark. Jens Selmer; Treprisen 1969), adresser til [[Jarlsborgveien]] (nr.'''12''' og '''16–56'''), [[Gråbrødreveien]] (nr. '''7–13''' og '''10–12''') og [[St. Georgs vei]] (nr. '''7–13''' og '''14–20'''). | ''Ekely borettslag''. På eiendommen ble det oppført 44 rekkehusleiligheter av [[OBOS]] med atelierer for malere, tegnere og billedhuggere, innflytting 1951–53 (ark. Jens Selmer; Treprisen 1969), adresser til [[Jarlsborgveien]] (nr.'''12''' og '''16–56'''), [[Gråbrødreveien]] (nr. '''7–13''' og '''10–12''') og [[St. Georgs vei]] (nr. '''7–13''' og '''14–20'''). | ||
− | + | [[Kategori:Historiske bygninger]] | |
− | [[Kategori: | + | [[Kategori:Kunst]] |
[[Kategori:Borettslag]] | [[Kategori:Borettslag]] |
Revisjonen fra 3. jul. 2018 kl. 11:56
Ekely, Jarlsborgveien 14, eiendom (ca. 46 daa) ved Skøyen, omkring år 1900 eid av amtsgartner A. M. Pettersen, som takserte bygningene 1898 (de eksisterte ikke i midten av 1880-årene). Edvard Munch kjøpte stedet 1916 og bodde der til sin død 1944. Han reiste 1923 et stort vinteratelier ved siden av hovedbygningen (ark. Henrik Bull). Kommunen kjøpte Ekely 1945. Munchs våningshus ble revet 1960. Hans vinteratelier ble lenge benyttet som restaureringsverksted og lager for den store kunstproduksjon han hadde testamentert kommunen; samlingen ble senere overflyttet til Munch-museet på Tøyen.
Ekely borettslag. På eiendommen ble det oppført 44 rekkehusleiligheter av OBOS med atelierer for malere, tegnere og billedhuggere, innflytting 1951–53 (ark. Jens Selmer; Treprisen 1969), adresser til Jarlsborgveien (nr.12 og 16–56), Gråbrødreveien (nr. 7–13 og 10–12) og St. Georgs vei (nr. 7–13 og 14–20).