Forskjell mellom versjoner av «Grefsen Idrettslag»

Linje 1: Linje 1:
'''Grefsen Idrettslag''', tidligere idrettslag, stiftet 1918, slått sammen med Disen Ski- & Fotballklubb og Storo Ski- og fotballklubb til Grefsen IL i 1921. Klubben var særlig kjent som skiklubb. Skigenseren var opprinnelig rød med en bred hvit V, senere ble det lagt en smalere blå stipe inni den hvite V'en. I tillegg til langrenn, hopp og slalåm drev klubben orientering, håndball (NM for kvinner seks ganger), fotball, bandy og ishockey. Fotballdrakten hadde hvite shorts og rød trøye. Håndballdraktene var helgrønne både for menn og kvinner. Mest kjente utøver: Laila Schou Nilsen. I perioden 1923–38 arrangerte klubben «Grefsenløpet», et terrengløp som ble meget populært, men nedlagt da «terrenget» etter hvert ble bebygd. Løpet fortsatte etter krigen som orienteringløp i [[Lillomarka]]. Klubbens virksomhet opphørte rundt år 2000.  
+
'''Grefsen Idrettslag''', stiftet 23. mars 1918. I 1925 ble klubben slått sammen med Disen Ski- og fotballklubb, som igjen var en sammenslåing av Disen Idrettsforening og Storo Ski- og fotballklubb. Klubben het deretter Grefsen IL til aktiviteten nærmest opphørte rundt år 2000. Fra 2013 er det igjen aktivitet i idrettslaget, som har en liten alpingruppe.  
 +
 
 +
Grefsen IL var særlig kjent som skiklubb. Skigenseren var opprinnelig rød med en bred hvit V, senere ble det lagt en smalere blå stripe inni den hvite V'en. I tillegg til langrenn, hopp og slalåm drev klubben orientering, håndball, fotball, bandy og ishockey. Fotballdrakten hadde hvite shorts og rød trøye. Håndballdraktene var helgrønne både for menn og kvinner. Grefsen IL ble norgesmester i håndball for kvinner seks ganger: 1946, 1947, 1948, 1951 og 1957 (utendørs), samt i 1961 (innendørs).  
 +
 
 +
I perioden 1923–38 arrangerte klubben «Grefsenløpet», et terrengløp som ble meget populært, men nedlagt da «terrenget» etter hvert ble bebygd. Løpet fortsatte etter krigen som orienteringsløp i [[Lillomarka]].
 +
 
 +
Mest kjente utøver er Laila Schou Nilsen (1919–98), som representerte Grefsen IL da hun vant OL-bronse i kombinasjonen i Garmisch-Partenkirchen 1936, hvor hun vant utforrennet. Hun var også med på Grefsens lag som vant NM i håndball fire ganger (1946–48, 1951). Laila Schou Nilsen er en av Norges fremste kvinnelige idrettsuttøvere gjennom tidene og den første kvinne som fikk Egebergs ærespris. Hun var også styremedlem i Norges Olympiske Komité 1968–72 og i Norges Idrettsforbund 1965–73.  
 +
 
 
[[Kategori:Idrettslag]]
 
[[Kategori:Idrettslag]]
 +
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]

Revisjonen fra 29. jan. 2019 kl. 21:44

Grefsen Idrettslag, stiftet 23. mars 1918. I 1925 ble klubben slått sammen med Disen Ski- og fotballklubb, som igjen var en sammenslåing av Disen Idrettsforening og Storo Ski- og fotballklubb. Klubben het deretter Grefsen IL til aktiviteten nærmest opphørte rundt år 2000. Fra 2013 er det igjen aktivitet i idrettslaget, som har en liten alpingruppe.

Grefsen IL var særlig kjent som skiklubb. Skigenseren var opprinnelig rød med en bred hvit V, senere ble det lagt en smalere blå stripe inni den hvite V'en. I tillegg til langrenn, hopp og slalåm drev klubben orientering, håndball, fotball, bandy og ishockey. Fotballdrakten hadde hvite shorts og rød trøye. Håndballdraktene var helgrønne både for menn og kvinner. Grefsen IL ble norgesmester i håndball for kvinner seks ganger: 1946, 1947, 1948, 1951 og 1957 (utendørs), samt i 1961 (innendørs).

I perioden 1923–38 arrangerte klubben «Grefsenløpet», et terrengløp som ble meget populært, men nedlagt da «terrenget» etter hvert ble bebygd. Løpet fortsatte etter krigen som orienteringsløp i Lillomarka.

Mest kjente utøver er Laila Schou Nilsen (1919–98), som representerte Grefsen IL da hun vant OL-bronse i kombinasjonen i Garmisch-Partenkirchen 1936, hvor hun vant utforrennet. Hun var også med på Grefsens lag som vant NM i håndball fire ganger (1946–48, 1951). Laila Schou Nilsen er en av Norges fremste kvinnelige idrettsuttøvere gjennom tidene og den første kvinne som fikk Egebergs ærespris. Hun var også styremedlem i Norges Olympiske Komité 1968–72 og i Norges Idrettsforbund 1965–73.