Forskjell mellom versjoner av «Husebygrenda»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Boligområdet ble etablert med dannelsen av ''Husebygrenda borettslag'' 1946 og byggingen av rekkehus og tomannsboliger med innflytting 1948–51. Bebyggelsen, som har adresser til de tre veiene Husebygrenda, [[Lærer Holes vei]] og [[Skjerstadveien]], består av 96 leiligheter hvorav 52 seks- og sjuroms i 17 rekkehus og 44 fireroms i 22 horisontalt delte tomannsboliger (ark. først Bjarne Lous Mohr, senere Helge Hoel). Borettslaget ble stiftet av lærere som hadde vært forvist til Finnmark under krigen, det ble organisert som et «datterselskap» av [[OBOS]], som stod som utbygger. Planen var opprinnelig å bygge en hageby med fellesvaskerier, barnehage, forretninger og hybelhus for hushjelper. En del av dette ble ikke realisert. Husebygrenda var i mange år kjent som boligområde for en intellektuell elite med politisk radikale meninger og stort kulturelt engasjement. Blant markante beboerne de første tiårene kan nevnes Trygve Bull, Hans Jacob Ustvedt, Torolf Elster, Hans Vogt og Odd Bang-Hansen. | Boligområdet ble etablert med dannelsen av ''Husebygrenda borettslag'' 1946 og byggingen av rekkehus og tomannsboliger med innflytting 1948–51. Bebyggelsen, som har adresser til de tre veiene Husebygrenda, [[Lærer Holes vei]] og [[Skjerstadveien]], består av 96 leiligheter hvorav 52 seks- og sjuroms i 17 rekkehus og 44 fireroms i 22 horisontalt delte tomannsboliger (ark. først Bjarne Lous Mohr, senere Helge Hoel). Borettslaget ble stiftet av lærere som hadde vært forvist til Finnmark under krigen, det ble organisert som et «datterselskap» av [[OBOS]], som stod som utbygger. Planen var opprinnelig å bygge en hageby med fellesvaskerier, barnehage, forretninger og hybelhus for hushjelper. En del av dette ble ikke realisert. Husebygrenda var i mange år kjent som boligområde for en intellektuell elite med politisk radikale meninger og stort kulturelt engasjement. Blant markante beboerne de første tiårene kan nevnes Trygve Bull, Hans Jacob Ustvedt, Torolf Elster, Hans Vogt og Odd Bang-Hansen. | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Boligområder]] |
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
[[Kategori:Arkitektur og bygningshistorie]] | [[Kategori:Arkitektur og bygningshistorie]] | ||
Revisjonen fra 25. aug. 2018 kl. 21:18
Husebygrenda, bydel Vestre Aker, boligområde og vei mellom Makrellbekken og Huseby, navn 1951 etter gården Nordre Huseby, som hadde adresse Sørkedalsveien 148 (våningshuset lå der Gardens befalsmesse ligger nå). Veien Husebygrenda gikk opprinnelig fra Sørkedalsveien der Njårdhallen nå ligger og parallelt med Sørkedalsveien nordvestover gjennom boligområdet, nå innkjøring kun fra Sørkedalsveien litt lenger oppe, der veien går østover og vestover som blindveier frem til snuplasser.
Boligområdet ble etablert med dannelsen av Husebygrenda borettslag 1946 og byggingen av rekkehus og tomannsboliger med innflytting 1948–51. Bebyggelsen, som har adresser til de tre veiene Husebygrenda, Lærer Holes vei og Skjerstadveien, består av 96 leiligheter hvorav 52 seks- og sjuroms i 17 rekkehus og 44 fireroms i 22 horisontalt delte tomannsboliger (ark. først Bjarne Lous Mohr, senere Helge Hoel). Borettslaget ble stiftet av lærere som hadde vært forvist til Finnmark under krigen, det ble organisert som et «datterselskap» av OBOS, som stod som utbygger. Planen var opprinnelig å bygge en hageby med fellesvaskerier, barnehage, forretninger og hybelhus for hushjelper. En del av dette ble ikke realisert. Husebygrenda var i mange år kjent som boligområde for en intellektuell elite med politisk radikale meninger og stort kulturelt engasjement. Blant markante beboerne de første tiårene kan nevnes Trygve Bull, Hans Jacob Ustvedt, Torolf Elster, Hans Vogt og Odd Bang-Hansen.