Forskjell mellom versjoner av «Klingenberg kino»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Klingenberg kino''', kinosenter i [[Olav V’s gate|Olav V's gate]] 4, har fire saler med 766, 108, 89 og 82 sitteplasser. Storsalen er en av Oslos flotteste kinoer. Den ble | + | '''Klingenberg kino''', kinosenter i [[Olav V’s gate|Olav V's gate]] 4, tilhører selskapet Nordisk Film Kino og har fire saler med 766, 108, 89 og 82 sitteplasser. Storsalen er en av Oslos flotteste kinoer. Den ble oppført etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas på tomten etter det tradisjonsrike [[Cirkusbygningen|Cirkus Verdensteater]]. Klingenberg kino ble innviet 6. oktober 1938. Kinoen ble modernisert 1955. På 1970-tallet ble to mindre kinoer etablert i underetasjen, «Veslefrikk» (1972) og «Biografen» (1975). «Kinoteket», en forløper for «Cinemateket» på Filmens hus, ble drevet her. I 1989 ble underetasjen renovert og fikk tre mindre saler. I mars 1997 gjenåpnet Klingenberg etter å ha blitt restaurert i samarbeid med Riksantikvaren. Kinoen er fredet. |
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
Revisjonen fra 2. aug. 2019 kl. 11:59
Klingenberg kino, kinosenter i Olav V's gate 4, tilhører selskapet Nordisk Film Kino og har fire saler med 766, 108, 89 og 82 sitteplasser. Storsalen er en av Oslos flotteste kinoer. Den ble oppført etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas på tomten etter det tradisjonsrike Cirkus Verdensteater. Klingenberg kino ble innviet 6. oktober 1938. Kinoen ble modernisert 1955. På 1970-tallet ble to mindre kinoer etablert i underetasjen, «Veslefrikk» (1972) og «Biografen» (1975). «Kinoteket», en forløper for «Cinemateket» på Filmens hus, ble drevet her. I 1989 ble underetasjen renovert og fikk tre mindre saler. I mars 1997 gjenåpnet Klingenberg etter å ha blitt restaurert i samarbeid med Riksantikvaren. Kinoen er fredet.