Forskjell mellom versjoner av «Korsbrødregården»
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Korsbrødregården''', av kor i en kirke, var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i [[Sankt Hallvardkatedralen]]. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for [[Olavsklosteret]] og antakelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå. | '''Korsbrødregården''', av kor i en kirke, var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i [[Sankt Hallvardkatedralen]]. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for [[Olavsklosteret]] og antakelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå. | ||
− | [[Kategori: | + | [[Kategori:Middelalderen]] |
+ | [[Kategori:Tidligere bygninger]] |
Revisjonen fra 29. aug. 2018 kl. 16:12
Korsbrødregården, av kor i en kirke, var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i Sankt Hallvardkatedralen. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for Olavsklosteret og antakelig omtrent der Gamlebyen skole nå ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå.