Borgermester

Borgermester var en sentral posisjon i bystyringen fra 1400-tallet til 1938. Fra 1439, eller noe tidligere, til 1661 var borgermester et verv (ombud) valgt eller utpekt som representant for byborgerne, fra 1661 til 1819 og fra 1828 til 1922 som statlige embeter, og fra 1922 til 1938 som den øverste leder av kommunens forvaltning. Før 1661 var borgermesterne del av byrådet, fra 1661 til 1922 var de del av magistraten.

Fra 1439 til 1660-årene

Første gang borgermester nevnes i kildene er 1439. Tittelen ble tatt i bruk etter påvirkning fra forvaltningen i Sverige og Danmark, som ble sterkere med Kalmarunionen. Borgermester var et høyere verv i byrådet enn rådmann, og en rådmann var leder for byrådet. Sannsynligvis ble borgermesteren valgt av byrådet, der det ellers satt rådmenn. Fra 1400-tallet til 1624 var det to borgermestere i Oslo.

I 1546 ble borgermester utpekt av lensherren. Bertel Mule (1605–1610) er eneste tilfelle av at en borgermester hadde far som hadde hatt samme ombud (Kristen Mule), men mange av rådmennene og borgermesterne var i slekt med andre i byrådet.

På 1600-tallet ble byens styre, byrådet, kalt borgermester og råd. Etter en forordning gitt av Christian IV i 1619 skulle rådmennene etter tur rykke opp til borgermester for ett år, men denne rotasjonsordningen ble antakelig ikke praktisert i Norge. Lensherren overtok utpeking av råd, men det besto av byens ledende menn og var fortsatt representativt for dette samfunnsskiktet.

Magistraten under eneveldet fra 1660-årene til 1814

Etter kongeloven av 1665 ble rådmenn og borgermestre kongelige embetsmenn og dannet magistraten, og alle embeter fikk kongens enevoldsmakt som kilde. Byrådet fikk likevel diskutere med stiftamtmannen hvem som kunne egne seg til ledige borgermesterembeter. Fra 1636 var det krav til juridisk utdannelse for borgermestere, på grunn av oppgaven som domstol (rådstueretten).

Fra 1665 hadde lederen for magistraten tittel magistratspresident, og en borgermester ble nestleder. Fra 1666 var det bare én borgermester.

Magistraten fra 1814 til 1922

I 1819 ble magistraten innskrenket til en president og en rådmann, og det var ingen borgermester frem til 1828, da presidenttittelen ble avskaffet, og en borgermester ble leder for magistraten, som ellers besto av to rådmenn. Denne ordningen besto til 1894, da det ved kgl.res. ble bestemt at lederen skulle ha tittel førsteborgermester og de to rådmennene ble borgermestre. Førsteborgermesteren var ikke overordnet de andre, og hver rådmann la frem sine saker til politisk behandling. Førsteborgermesteren ble omtalt, også i kommunale dokumenter, som finansborgermester.

I 1900 ble direktøren for fattigvesenet og ordfører i fattigkommisjonen, Niels Helmer Adolf Juell, konstituert som adjungeret borgermester i fattigvesenets anliggender. Han deltok som fullt medlem av magistraten – og den fjerde borgermester – i behandlingen av det samlede kommunebudsjettet og andre saker som angikk fattigvesenet, i 1908 og 1909 også saker om sykehus og sinnsykeasyler. I 1909 ble han erstattet av Fredrik Marstrander.

Kommunal stilling og leder av byforvaltningen 1922–1938

Da magistraten ble nedlagt som organ med statlige embetsmenn 1. juli 1922, ble førsteborgermesterstillingen også nedlagt. Bystyret opprettet kommunal stilling som borgermester. Denne ble nå leder av kommunens administrasjon og overordnet rådmennene, som styrte hver sine rådmannsavdelinger.

Aker

Lederne for de to hovedavdelingene av kommunens administrasjon hadde fra avdelingene ble etablert i 1920 titlene finansdirektør og teknisk direktør. Fra 1938 til januar 1939 var titlene finansborgermester (Halvor Paulsen) og teknisk borgermester (Sverre Sandberg), før titlene ble finansrådmann og teknisk rådmann inntil sammenslutningen med Oslo fra 1948.

Noen borgermestre

Bjørn Gunnarssøn, 1513–1544

Trond Jonssøn, 1547–1565

Niels Stub, 1560–1570

Kristen Mule, 1567–1585

Anders Nielssøn Skredder, 1589–1600

Erik Olssøn, 1596–1612

Lauritz Ruus, 1629–1642

Christian Zetlitz Bretteville, 1842–1850

Carl Andreas Fougstad, 1850–1868

Christian Jensen, 1869–1879

Evald Rygh, 1880–1889

Hassa Horn, 1886–1909

Edvard Christie, 1890–1907

P Birch-Reichenwald, 1895–1898

H.E. Berner, 1898–1912

Sofus Arctander, 1908–1920, førsteborgermester

J.V. Heiberg, 1909–

Jakob Høe, 1912–1928, førsteborgermester 1920-23

Paul Hartmann, 1928–1938

Se også Rådmann Magistraten

HH