Forskjell mellom versjoner av «Parsellhager»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Parsellhager''', små arealer på leid grunn, de fleste med Oslo kommune som grunneier, men også leieavtaler med staten og andre grunneiere. Størrelsen på parsellene varierer fra 12 til 200 | + | '''Parsellhager''', små arealer på leid grunn, de fleste med Oslo kommune som grunneier, men også leieavtaler med staten og andre grunneiere. Størrelsen på parsellene varierer fra 12 til 200 m<sup>2</sup>. I Oslo finnes det ca. 22 parsellhager med til sammen rundt 900 parseller. På grunn av korte eller manglende leiekontrakter har enkelte parsellhager en usikker tilværelse med fare for nedleggelse. Den eldste parsellhagen i Oslo, «[[Egebergløkken parsellhage|Egebergløkka]]», ble etablert i 1917. De yngste parsellhagen er etablert på 2000-tallet. Geitmyra skolehage, etablert 1909, leier også ut parseller til private. «Marienlyst parsellhage» ble nedlagt 2009. |
Historisk sett var formålet med parsellhager å gi de sosialt svakeste familiene mulighet til å dyrke jord og på den måten spe på familieøkonomien. I dag er formålet både dyrking som hobby og sosialt fellesskap. Parsellhagene i det sentrale Oslo har lange ventelister, mens de utenfor sentrum har ledige parseller. I dag fungerer også parsellhagene som en møteplass for mange kulturer; mange innvandrere er aktive i parsellhagene. | Historisk sett var formålet med parsellhager å gi de sosialt svakeste familiene mulighet til å dyrke jord og på den måten spe på familieøkonomien. I dag er formålet både dyrking som hobby og sosialt fellesskap. Parsellhagene i det sentrale Oslo har lange ventelister, mens de utenfor sentrum har ledige parseller. I dag fungerer også parsellhagene som en møteplass for mange kulturer; mange innvandrere er aktive i parsellhagene. | ||
[[Kategori:Kommunale prosjekter]] | [[Kategori:Kommunale prosjekter]] | ||
| + | [[Kategori:Koloni- og parsellhager]] | ||
Revisjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:16
Parsellhager, små arealer på leid grunn, de fleste med Oslo kommune som grunneier, men også leieavtaler med staten og andre grunneiere. Størrelsen på parsellene varierer fra 12 til 200 m2. I Oslo finnes det ca. 22 parsellhager med til sammen rundt 900 parseller. På grunn av korte eller manglende leiekontrakter har enkelte parsellhager en usikker tilværelse med fare for nedleggelse. Den eldste parsellhagen i Oslo, «Egebergløkka», ble etablert i 1917. De yngste parsellhagen er etablert på 2000-tallet. Geitmyra skolehage, etablert 1909, leier også ut parseller til private. «Marienlyst parsellhage» ble nedlagt 2009.
Historisk sett var formålet med parsellhager å gi de sosialt svakeste familiene mulighet til å dyrke jord og på den måten spe på familieøkonomien. I dag er formålet både dyrking som hobby og sosialt fellesskap. Parsellhagene i det sentrale Oslo har lange ventelister, mens de utenfor sentrum har ledige parseller. I dag fungerer også parsellhagene som en møteplass for mange kulturer; mange innvandrere er aktive i parsellhagene.