Forskjell mellom versjoner av «Blankvannsbråten»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Blankvannsbråten''', [[Nordmarka]], Løvenskioldplass på østsiden av innsjøen [[Blankvann|Blankvann,]] 400 moh., 47 daa jord, delvis tilgrodd. Ryddet på slutten av 1700-tallet. Den siste oppsitteren, Birger Blankvannsbråten, døde 1987, plassen er nå utleid som bolig. Gamlestua antas å være Nordmarkas eldste bygning. Vei fra [[Maridalen]] bygd 1967. | '''Blankvannsbråten''', [[Nordmarka]], Løvenskioldplass på østsiden av innsjøen [[Blankvann|Blankvann,]] 400 moh., 47 daa jord, delvis tilgrodd. Ryddet på slutten av 1700-tallet. Den siste oppsitteren, Birger Blankvannsbråten, døde 1987, plassen er nå utleid som bolig. Gamlestua antas å være Nordmarkas eldste bygning. Vei fra [[Maridalen]] bygd 1967. | ||
| − | En av | + | En av hovedskiløypene fra [[Nordmarkskapellet]] og fra [[Sognsvann]] til [[Kobberhaughytta]] går over tunet, og det er sykkelsti over til Kobberhaugveien. Engene på Blankvannsbråten er meget artsrike og er underlagt spesielle vernebestemmelser i [[Blankvann landskapsvernområde]]. Sammen med Maridalen var Blankvannsbråten Oslos bidrag til det Europeiske kulturlandskapsvernåret 1989. |
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
Revisjonen fra 26. nov. 2018 kl. 13:46
Blankvannsbråten, Nordmarka, Løvenskioldplass på østsiden av innsjøen Blankvann, 400 moh., 47 daa jord, delvis tilgrodd. Ryddet på slutten av 1700-tallet. Den siste oppsitteren, Birger Blankvannsbråten, døde 1987, plassen er nå utleid som bolig. Gamlestua antas å være Nordmarkas eldste bygning. Vei fra Maridalen bygd 1967.
En av hovedskiløypene fra Nordmarkskapellet og fra Sognsvann til Kobberhaughytta går over tunet, og det er sykkelsti over til Kobberhaugveien. Engene på Blankvannsbråten er meget artsrike og er underlagt spesielle vernebestemmelser i Blankvann landskapsvernområde. Sammen med Maridalen var Blankvannsbråten Oslos bidrag til det Europeiske kulturlandskapsvernåret 1989.