Forskjell mellom versjoner av «Calmeyergatens Misjonshus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Calmeyergatens Misjonshus''', tidligere forsamlingshus i [[Calmeyers gate]] 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider i 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere her. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted her. Under okkupasjonen holdt NS’ Hjelpeorganisasjon et julemøte her. | '''Calmeyergatens Misjonshus''', tidligere forsamlingshus i [[Calmeyers gate]] 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider i 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere her. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted her. Under okkupasjonen holdt NS’ Hjelpeorganisasjon et julemøte her. | ||
| − | Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. I 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, | + | Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. I 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, som inntil 2017 bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH). |
[[Kategori:Forsamlingshus]] | [[Kategori:Forsamlingshus]] | ||
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
Revisjonen fra 8. mai 2019 kl. 11:58
Calmeyergatens Misjonshus, tidligere forsamlingshus i Calmeyers gate 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider i 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere her. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted her. Under okkupasjonen holdt NS’ Hjelpeorganisasjon et julemøte her.
Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. I 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, som inntil 2017 bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH).