Ditlev-Simonsen-rederiene

Ditlev-Simonsen rederiene, tre tidligere rederier som var selvstendige og uavhengige av hverandre, men som samarbeidet nøye sammen i fraktpolitikken, spesielt i linjefarten. Styrene og representantskapene bestod for en stor del av de samme personene, og skipene hadde samme rederiflagg, et rødt splittflagg med et hvitt skråbånd der det stod D-S i blått. Rederienes skorsteiner var gule med rederiflagget på og en sort kant øverst. Rederiene hadde samme inspeksjonsavdeling og felles pensjonsfond, og de holdt alle til i Sjøfartsbygningen. Rederne var i nær familie og de tre brødrene Halfdan, Olaf jr. og Sverre var medlemmer av Ready, og var alle tildelt klubbens høyeste utmerkelse – «Readystatuetten».

Halfdan Ditlev-Simonsen & Co., rederi stiftet i 1914 med Olaf Ditlev-Simonsen (1865–1960) og sønnen Halfdan Ditlev-Simonsen (1894–1962) som innehavere. Adressen var Kirkegata 7. Rederiet startet hovedsakelig med alminnelige trampskip, etter hvert i økende grad med mindre fruktskip, som var spesialbygde for farten på Mellom-Amerika. Da flåten skulle gjenoppbygges etter den første verdenskrig, ble hovedvekten lagt på tankskip, som etter hvert kom til å utgjøre den største delen av rederiets flåte. I begynnelsen av 1970-årenet gikk rederiet til store kontraheringer i tank med to 370.000-tonnere fra Kockum og en 414.000-tonner fra Mitsui. Det sistnevnte ble kansellert, men de to ULCC’ene fra Kockum ble en tung belastning. Rederiet ble rammet av tankkrisen med full tyngde, og etter midten av 1980-årene ble virksomheten videreført av nye eiere.

Sverre Ditlev-Simonsen & Co., rederi stiftet i 1929 av Sverre Ditlev-Simonsen (1906–2004), sønn av Olaf Ditlev-Simonsen og Halfdans bror. Han overtok selskapet A/S Eidsvold, stiftet 1912, som da hadde et 3500 tonn d.w. dampskip bygd i England i 1922. I løpet av 1930-årene kontraherte og solgte han flere skip. Faren Olaf Ditlev-Simonsen var medeier i rederiet til 1934, etter det var Sverre Ditlev-Simonsen eneinnehaver. Under den annen verdenskrig gikk alle rederiets skip tapt, men uten at sjøfolkene omkom. I 1950 hadde rederiet tre skip. Rederiets adresse var Kongens gate 6. Utviklingen videre gikk mot tank og bulk, og dels i sameier med andre rederier i familien. Neste generasjon kom inn i rederiet i 1960-årene (Per Ditlev-Simonsen, født 1932).  Rederiet dev deretter fergetrafikk, biltransport og investerte i oljerigger gjennom SDS Drilling. Familiens øvrige selskaper ble fusjoner i SDS Shipping & Offshore AS, og dette selskapet ble i slutten av 1992 fusjonert inn i Eidsiva, hvor Morten Werring ble adm direktør.

O. Ditlev-Simonsen jr., rederi etablert i 1935 av Olaf Christian «Tit» Ditlev-Simonsen (1897–1978), bror av Halfdan og Sverre. Rederiets adresse var Kongens gate 6. Selskapet A/S Skagerak ble stiftet dette året, og overtok to byggekontrakter på to motorlaseskip som ble bygd ved Burmeister og Wain i København – «Skagerak» og «Kattegat», to søsterskip som ble ferdige samme år. Senere fikk selskapet også et par cargolinere. Et skip som ble levert fra Götaverken i 1941, seilte under svensk flagg under krigen, vesentlig i Røde Kors' forsyningstjeneste til Hellas. «Kattegat» ble senket av et tysk kaperskip, og mannskapet tatt som krigsfanger. Etter krigen kontraherte rederiet flere cargolinere og kom til å delta i virksomheten innen Ditlev-Simonsen-rederiene i linjefart, tank og bulk. I 1970-årenet satset rederiet på Panmax-bulkskip og drev dessuten en betydelig virksomhet med innbefraktede skip. Siste skip ble avhendet i 1975. I 1980-årene ble virksomheten bygget ned.