Forskjell mellom versjoner av «Olaf Ryes plass»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Olav Ryes plass.jpg|miniatyr|600x600pk|''Grüners gate på nordsiden av Olaf Ryes plasse med Parkteatret bar og scene og flere uterestauranter bortover mot Thorvald Meyers gate.- Foto: Oslo Byleksikon'']]'''Olaf Ryes plass,''' [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], avgrenset av [[Sofienberggata]], [[Thorvald Meyers gate]], [[Grüners gate]] og [[Markveien]]. Opprinnelig del av en åpen løkke innkjøpt av kommunen 1863, regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate, oppkalt 1864 etter generalmajor Olaf Rye (1791–1849). Opparbeidet til park 1890. Bronsebyste av Eilert Sundt, utført av Mathias Skeibrok, ble reist 1892 i sørenden av parken for midler innsamlet av Oslo Arbeidersamfund og Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. Noe senere ble plassen utstyrt med en sentralt plassert fontene, som er flombelyst. På plassen er det uterestaurant om sommeren. Bebyggelsen rundt plassen er eldre, påbegynt i 1870-årene (treetasjes hus). Bygningene i fire etasjer er fra 1880- og 1890-årene. | + | [[Fil:Olav Ryes plass.jpg|miniatyr|600x600pk|''Grüners gate på nordsiden av Olaf Ryes plasse med Parkteatret bar og scene og flere uterestauranter bortover mot Thorvald Meyers gate.- Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']]'''Olaf Ryes plass,''' [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], avgrenset av [[Sofienberggata]], [[Thorvald Meyers gate]], [[Grüners gate]] og [[Markveien]]. Opprinnelig del av en åpen løkke innkjøpt av kommunen 1863, regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate, oppkalt 1864 etter generalmajor Olaf Rye (1791–1849). Opparbeidet til park 1890. Bronsebyste av Eilert Sundt, utført av Mathias Skeibrok, ble reist 1892 i sørenden av parken for midler innsamlet av Oslo Arbeidersamfund og Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. Noe senere ble plassen utstyrt med en sentralt plassert fontene, som er flombelyst. På plassen er det uterestaurant om sommeren. Bebyggelsen rundt plassen er eldre, påbegynt i 1870-årene (treetasjes hus). Bygningene i fire etasjer er fra 1880- og 1890-årene. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
Revisjonen fra 12. jul. 2019 kl. 18:30
Olaf Ryes plass, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, avgrenset av Sofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate og Markveien. Opprinnelig del av en åpen løkke innkjøpt av kommunen 1863, regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate, oppkalt 1864 etter generalmajor Olaf Rye (1791–1849). Opparbeidet til park 1890. Bronsebyste av Eilert Sundt, utført av Mathias Skeibrok, ble reist 1892 i sørenden av parken for midler innsamlet av Oslo Arbeidersamfund og Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. Noe senere ble plassen utstyrt med en sentralt plassert fontene, som er flombelyst. På plassen er det uterestaurant om sommeren. Bebyggelsen rundt plassen er eldre, påbegynt i 1870-årene (treetasjes hus). Bygningene i fire etasjer er fra 1880- og 1890-årene.
Bygninger m.m.:
2. Det tidligere Hauges Minde, oppkalt etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge, oppført som latinskole 1875 (ark. Niels Eckhoff) etter initiativ av indremisjonslederen J. C. H. Storjohann; hensikten fra starten var å utdanne prester som skulle virke i USA. En av skolens senere kjente elever var Trygve Lie. Kirke for Hauges menighet 1917–38. Her var Oslo Ungdomsherberge og under okkupasjonen Abteilung für Volksaufklärung und Propaganda. Bygningen var i en årrekke kvinneherberge, det ble nedlagt i midten av 1980-årene. Senere var det krisesenter i bygningen; den sto tom da den ble okkupert høsten 2008. Senere ombygd, åpnet 2010 som kunstsenter med galleri i første etasje og atelierer i de øvrige etasjene. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
4. Fireetasjes bygård fra 1881, oppført av byggmester Jens Andersen. Chr. Munch med sin familie, deriblant sønnen Edvard, bodde i tredje etasje 1882–83.
11. Leiegård oppført 1872, i gårdsrommet Parkteatret. Ved inngangen fra gaten henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Parkteatret.
12. En treetasjes leiegård med bakbygning. I en liten leilighet i annen etasje i bakbygningen bodde i de første krigsårene den tidligere kjøpmannen jødiske Moses Levinsohn (f. 1866), gift med Mina Michle (f. Fischer 1870). De hadde én sønn og fem døtre: Aron (f. 1900), Cecilie (f. 1901), Fanny (f. 1904), Mina (f. 1906), Olga (f. 1909) og Anna (f. 1913). Aron var kjøpmann og bodde på Elverum, Fanny var gift Kahn, Olga var gift Buchmann og Anna var gift Rotschild. Cecilie og Mina bodde hjemme. Sammen med Mina som var innehaver av papir- og kortevareforretningen K. Karlsens Eftf. i Bygdøy allé 63, ble foreldrene deportert med Donau 26. november 1942. Alle tre ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I fortauet utenfor huset er det satt ned tre snublesteiner til minne om dem. Aron, som var kjøpmann i Elverum, ble deportert med Monte Rosa 20. november og døde i Auschwitz 4. januar 1943. Cecilie og de tre andre søstrene kom seg over til Sverige.