Forskjell mellom versjoner av «Det sosiale teater»

Revisjonen fra 12. aug. 2019 kl. 08:33

Det sosiale teater ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret i Tivoli. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen kopierte en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfundets teater og i Folkets hus på Grünerløkka. Våren 1933 satte man samme sted opp en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 kom skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugène Brieux på Søilen Teater. Det sosiale teaters siste oppsetning var skuespillet «På dem i tredje og fjerde ledd», om en ung forbryters vanskjebne, som var skrevet av skuespillerinnen Henny Skjønberg og ble satt i scene av Ellen Isefiær. Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfunnets teater som Sartz ble leder for i 1935.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Det sosiale teater''' ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret på Tivoli hvor Den Røde Lygte da holdt til. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen var en kopi av en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfundets teater og i Folkets hus på Grünerløkka.
+'''Det sosiale teater''' ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret i [[Christiania Tivoli|Tivoli]]. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen kopierte en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfundets teater og i Folkets hus på Grünerløkka. Våren 1933 satte man samme sted opp en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 kom skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugène Brieux på [[Søilen teater|Søilen Teater]]. Det sosiale teaters siste oppsetning var skuespillet «På dem i tredje og fjerde ledd», om en ung forbryters vanskjebne, som var skrevet av skuespillerinnen Henny Skjønberg og ble satt i scene av Ellen Isefiær. Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfunnets teater som Sartz ble leder for i 1935.
-Det sosiale teater leide Chat Noirs lokaler våren 1933 og spilte en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 satte de opp skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugene Brieux på Søilen Teater. Det sosiale teaters siste oppsetning var «På dem i tredje og fjerde ledd» av skuespillerinnen Henny Skjønberg, som ble satt i scene av Ellen Isefiær. Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfundets teater som Sartz ble leder for i 1935.
 [[Kategori:Teatre]]