Forskjell mellom versjoner av «Colosseum kino»

Revisjonen fra 13. aug. 2019 kl. 17:30

Colosseum kino, kinosenter i Fridtjof Nansens vei 6 på Majorstuen, åpnet i 1928. Colosseum tilhører siden 2013 selskapet Nordisk Film Kino og har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser. Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste; kuppelen over har en diameter på over 40 meter, omtrent like stor som Peterskirkens kuppel. Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978.

Historikk

Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som blant annet var inspirert av Cirkusbygningen i Tivoli. Byggherre var det private selskapet A/S Colosseum som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet Oslo Kinematografer hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo, men Colosseum ble oppført i Aker rett utenfor den daværende bygrensen. Oslo kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet allerede i 1929.

Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med den amerikanske filmen «Onkel Toms hytte» (1927) etter Harriet Beecher Stowe. Colosseum hadde da 1929 sitteplasser. Den ble en kino for de store filmene, men ble også brukt til konserter og arrangementer. Duke Ellington og hans orkester spilte her 19. april 1939.

Under okkupasjonen 1940–1945 ble kinoen mye benyttet av Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten. Fra 1942 var 85 m² av bygningen rekvirert av tyskerne, antagelig til kontorlokaler. Colosseum kino ble i stor grad et utstillingsvindu for nazidiktaturet. Den første «Filmavisen», et nyhetssammendrag med dokumentarfilmer, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i Oslo Håndverks- og Industriforening, som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i Colosseum kino. Her talte foruten Axmann og NSUF-lederen Bjørn Østring, også Vidkun Quisling. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 åpnet «Hålogaland-utstillingen», som skulle Nord-Norges plass i den nazistiske nyordningen. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for Reischskommissariat. Utstillingen ble senere sendt rundt i landet.

I 1948, ved kommunesammenslåingen, ble Colosseum formelt innlemmet i Oslo kinematografer. Den 15. februar 1963 ble kinoen totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen hadde da fått 1158 sitteplasser.

I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med Elkem ASA. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger fra arkitektkontoret Arkadia A/S ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 ==== Historikk ====
-Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som var inspirert av [[Cirkusbygningen]] i [[Tivoli]]. Byggherre var det private selskapet ''A/S Colosseum'' som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo, men Colosseum ble oppført i Aker rett utenfor den daværende bygrensen. Oslo kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i 1929.
+Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som blant annet var inspirert av [[Cirkusbygningen]] i [[Tivoli]]. Byggherre var det private selskapet ''A/S Colosseum'' som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo, men Colosseum ble oppført i Aker rett utenfor den daværende bygrensen. ''Oslo kinematografer'' skaffet seg imidlertid aksjemajoritet allerede i 1929.
-Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med 1929 sitteplasser. Colosseum ble en kino for de helt store filmsuksessene. Den ble også brukt til konserter, blant annet gjestet Duke Ellington med sitt orkester her 19. april 1939.
+Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med den amerikanske filmen «Onkel Toms hytte» (1927) etter Harriet Beecher Stowe. Colosseum hadde da 1929 sitteplasser. Den ble en kino for de store filmene, men ble også brukt til konserter og arrangementer. Duke Ellington og hans orkester spilte her  19. april 1939.
-Under okkupasjonen 1940–1945 ble kinoen mye benyttet av norske NS-myndigheter og den tyske okkupasjonsmakten. Fra 1942 var 85 m<sup>2</sup> av bygningen rekvirert av tyskerne, antagelig til kontorlokaler. Colosseum kino ble i stor grad benyttet til propagandaformål. Den første «Filmavisen», som var et nyhetssammendrag med korte dokumentarfilmer startet i nazistisk regi, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i [[Oslo Håndverks- og Industriforening]], som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i kinoen. Her talte i tillegg til Quisling og Axmann, NSUF-lederen Bjørn Østring. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 ble hele kinoen tatt i bruk til visning av en stor utstilling kalt «Hålogaland-utstillingen», en utstilling som skulle vise hva Nord-Norge hadde vært og ikke minst hva det skulle bli i det nye nazistiske Norge. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for ''Reischskommissariat''. Utstillingen ble senere vist en rekke steder rundt i landet.
+Under okkupasjonen 1940–1945 ble kinoen mye benyttet av Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten. Fra 1942 var 85 m<sup>2</sup> av bygningen rekvirert av tyskerne, antagelig til kontorlokaler. Colosseum kino ble i stor grad et utstillingsvindu for nazidiktaturet. Den første «Filmavisen», et nyhetssammendrag med dokumentarfilmer, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i [[Oslo Håndverks- og Industriforening]], som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i Colosseum kino. Her talte foruten Axmann og NSUF-lederen Bjørn Østring, også Vidkun Quisling. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 åpnet «Hålogaland-utstillingen», som skulle Nord-Norges plass i den nazistiske nyordningen. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for ''Reischskommissariat''. Utstillingen ble senere sendt rundt i landet.
-I 1948 ble Colosseum formelt innlemmet i ''Oslo kinematografer''. Den 15. februar 1963 ble kinoen totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen fikk da 1158 sitteplasser.
+I 1948, ved kommunesammenslåingen, ble Colosseum formelt innlemmet i ''Oslo kinematografer''. Den 15. februar 1963 ble kinoen totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen hadde da fått 1158 sitteplasser.
-I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med ''Elkem ASA''. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger av arkitektkontoret ''Arkadia A/S'' ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.
+I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med ''Elkem ASA''. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger fra arkitektkontoret ''Arkadia A/S'' ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.
    [[Kategori:Kinoer]]
 [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]