Forskjell mellom versjoner av «Boulevardteatret»

Revisjonen fra 16. aug. 2019 kl. 15:14

Boulevardteatret, kino 1913–1940 i Stortingsgata 10, hadde over 400 sitteplasser. Fra 1907 var kinoen National drevet samme sted, men i 1913 kjøpte Andreas Kvinnsland gården og lot innrede en flottere kino etter tegninger av arkitekt Carl Michaelsen. De første kinoene i Oslo var små og enkle, og Kvinnsland fikk ros i dagspressen for å etablere en kino som var tiltalende lys og romslig.

Boulevardteatret ble innviet 26. desember 1913 med norgespremieren på den danske filmen «Atlantis» (1913) med Olaf Fønns og Ida Orloff i hovedrollene. Dette skjedde ikke uten kontroverser, da handlingen inneholdt scener fra et tragisk skipsforlis og filmselskapet Nordisk ble beskyldt for å utnytte tragiske hendelser fra virkeligheten til folkeforlystelse. Man viste til to store skipskatastrofer, DS Norge i juni 1904 og Titanic i april året før. Kristiania politikammer hadde varslet at de ville forby filmen. Men den gikk gjennom likevel, og ble en bemerket start på Kvinnslands nye kino i Stortingsgata 10.

Boulevardteatret ble kjent for sitt repertoar av handlingsmettede spenningsfilmer. Den ble en populær sentrumskino, og på folkemunne kalt «Bulla». Fra 1926 inngik den i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer fra 1926, og den ble lydfilmkino i 1931. Den tyske okkupasjonsmakten nedla Boulevardteatret i 1940. Da var den eldst av kinoene som var i drift i Oslo.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Boulevardteatre'''t, kino 1913–1940 i [[Stortingsgata]] 10, hadde over 300 sitteplasser. Kinoen National var etablert samme sted i 1907, men i 1913 kjøpte Andreas Kvinnsland gården og lot innrede en ny kino etter tegninger av arkitekt Carl Michaelsen. De første kinoene i Oslo var små og enkle, og Kvinnsland fikk ros i dagspressen for å etablere en kino som var tiltalende lys og romslig. Boulevardteatret ble innviet 26. desember 1913 med norgespremieren på den danske filmen «Atlantis» (1913) med Olaf Fønns og Ida Orloff i hovedrollene. Etter hvert ble Boulevardteatret kjent for sitt repertoar av handlingsmettede spenningsfilmer. Den ble en populær sentrumskino, på folkemunne kalt «Bulla». Den inngikk i det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' fra 1926 og ble lydfilmkino i 1931. Den tyske okkupasjonsmakten avviklet Boulevardteatret i 1940, kinoen var da den eldste som var i drift i Oslo.
+'''Boulevardteatret''', kino 1913–1940 i [[Stortingsgata]] 10, hadde over 400 sitteplasser. Fra 1907 var kinoen National drevet samme sted, men i 1913 kjøpte Andreas Kvinnsland gården og lot innrede en flottere kino etter tegninger av arkitekt Carl Michaelsen. De første kinoene i Oslo var små og enkle, og Kvinnsland fikk ros i dagspressen for å etablere en kino som var tiltalende lys og romslig.
+Boulevardteatret ble innviet 26. desember 1913 med norgespremieren på den danske filmen «Atlantis» (1913) med Olaf Fønns og Ida Orloff i hovedrollene. Dette skjedde ikke uten kontroverser, da handlingen inneholdt scener fra et tragisk skipsforlis og filmselskapet Nordisk ble beskyldt for å utnytte tragiske hendelser fra virkeligheten til folkeforlystelse. Man viste til to store skipskatastrofer, DS Norge i juni 1904 og Titanic i april året før. Kristiania politikammer hadde varslet at de ville forby filmen. Men den gikk gjennom likevel, og ble en bemerket start på Kvinnslands nye kino i Stortingsgata 10.
+Boulevardteatret ble kjent for sitt repertoar av handlingsmettede spenningsfilmer. Den ble en populær sentrumskino, og på folkemunne kalt «Bulla». Fra 1926 inngik den i det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' fra 1926, og den ble lydfilmkino i 1931. Den tyske okkupasjonsmakten nedla Boulevardteatret i 1940. Da var den eldst av kinoene som var i drift i Oslo.
 [[Kategori:Kinoer]]