Forskjell mellom versjoner av «Design og arkitektur Norge»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 8: | Linje 8: | ||
Transformasjonen kjennetegner området. Halvparten av landets sysselsatte innen kulturnæringene arbeider nå i Osloregionen, og brorparten av disse klynger seg sammen langs Akerselvas bredder. | Transformasjonen kjennetegner området. Halvparten av landets sysselsatte innen kulturnæringene arbeider nå i Osloregionen, og brorparten av disse klynger seg sammen langs Akerselvas bredder. | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
− | |||
− | |||
{{#coordinates:primary|59.918828|10.754924|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.918828|10.754924|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Revisjonen fra 23. aug. 2019 kl. 11:36
Design og arkitektur Norge ( DOGA), Hausmanns gate 16, bydel Grünerløkka, ble offisielt åpnet 3.februar 2005. Bygget består av to tidligere industribygninger, Ankertorget transformatorstasjon og Maskinsalen, reist i 1899-1900 og 1912– 1913, og Understasjonen fra 1948. Arkitekter for omformingen var Jensen og Skodvin AS. Bygningene har fått flere priser. I 2007 hadde senteret nærmere 50 000 besøkende. Etter sammenslåingen av driftsorganisasjonen DOGA, Norsk Form og Norsk Designråd i 2014, huser bygget i dag Design og arkitektur Norge (DOGA).
Ankertorget transformatorstasjon leverte strøm til Christianias trikker og styrte tennings- og slukkingssystemet for byens gatebelysning. I tillegg ble det gjennomført betydningsfulle eksperimenter her, som er av betydning for den norske industriutviklingen. Her framstilte Sam Eyde og Kristian Birkeland ovnen som kunne framstille syntetisk nitrogengjødsel i 1903. Ouverturen for verdens første nitrogengjødselfabrikk, Norsk Hydro.
Hausmanns gate 16 er typisk for mange av samtidens industrianlegg, mange med hentydninger til middelalderens steinarkitektur. Bygningskomplekset omfattet transformatorvirksomhet fram til 1996 da driften ble sjaltet ut. I tillegg til DOGA består Hausmannsgate 16 av leiligheter, en restaurant og flere design- og arkitektkontorer. De aller fleste industribyggene langs den nedre delen av Akerselva har blitt transformert om til bygg som i dag rommer kulturnæringer eller kunnskapskulturell virksomhet.
Transformasjonen kjennetegner området. Halvparten av landets sysselsatte innen kulturnæringene arbeider nå i Osloregionen, og brorparten av disse klynger seg sammen langs Akerselvas bredder.