Colosseum kino

Colosseum kino slik den så ut da den var ny i 1928. - Foto ukjent fotograf Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Colosseum kino, kinosenter i Fridtjof Nansens vei 6 på Majorstuen, åpnet i 1928. Colosseum tilhører selskapet Nordisk Film Kino siden 2013 , og har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser. Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste; kuppelen har en diameter på over 40 meter, omtrent like stor som Peterskirkens kuppel. Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978.

Historikk

Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som blant annet var inspirert av Cirkusbygningen i Tivoli. Byggherre var det private selskapet A/S Colosseum som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet Oslo Kinematografer hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo. Colossum ble derfor oppført rett utenfor bygrensen i Aker. Oslo Kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i 1929.

Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med den amerikanske filmen «Onkel Toms hytte» (1927) etter Harriet Beecher Stowe. Den hadde da hele 1929 sitteplasser og ble en kino for de store filmene. Den 11. september 1929 ble Colosseum byens og landets lydfilmkino nummer to, etter Eldorado kino noen dager før. Lydfilmutstyret ble innviet med «The Broadway Melody» (1929), en av de første amerikanske «talking-singing-dancing»-filmene. Pressen var imidlertid sterkt kritisk til hvordan lyden fungerte i det store lokalet.

Colosseum ble også brukt til konserter og andre arrangementer. Duke Ellington og hans orkester spilte her 19. april 1939 foran en sal som var fylt til trengsel.

Under okkupasjonen 1940–1945 ble Colosseum kino et utstillingsvindu for nazidiktaturet, og fra 1942 var 85 m² av bygningen rekvirert av tyskerne, formodentlig til kontorlokaler. Den første «Filmavisen», et nazistisk nyhetssammendrag bestående av korte dokumentarfilmer, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i Oslo Håndverks- og Industriforening, som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i Colosseum kino. Her talte foruten Axmann og NSUF-lederen Bjørn Østring, også Vidkun Quisling. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 åpnet «Hålogaland-utstillingen», som skulle vise Nord-Norges plass i den nazistiske nyordningen. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for Reischskommissariat. Utstillingen ble senere sendt rundt i landet.

I 1948, ved sammenslåingen av kommunene, ble Colosseum innlemmet i Oslo Kinematografer. Den 15. februar 1963 ble kinoen totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Den ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn. Under ombyggingen falt et høyt stillas sammen og to arbeidere ble skadet, noe som førte til en lengre undersøkelse og stans i arbeidet. Colosseum gjenåpnet med sin karakteristiske hovedform i behold og med 1158 sitteplasser. Gjenåpningen 12. september 1964 ble en begivenhet med storfilmen «Lawrence of Arabia» (1962). Sjokolade og programmer ble for anledningen solgt av en rekke «sjeiker» og «araberpiker med slør».

I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med Elkem ASA. Gjenåpningen var 8. august 1987. En ny rehabilitering ble utført etter tegninger av arkitektkontoret Arkadia A/S ved Jappe Nielsen, med gjenåpning 26. desember 1998. Colosseum hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.