Forskjell mellom versjoner av «Telthusbakken»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil: | + | [[Fil:Edvard Munch - Telthusbakken with Gamle Aker Church (1880).jpg|miniatyr|600x600pk|''Telthusbakken og Gamle Aker kirke malt av Edvard Munch i 1880. - Foto Athenæeum: pic / Public Domain'']] |
'''Telthusbakken''', [[Gamle Aker (strøk)|Gamle Aker]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Maridalsveien]] til [[Akersbakken|Akersbakken.]] Opprinnelig var Telthusbakken navnet på en smal rest av [[Bymarken]] nord for veien fra Maridalsveien til [[Gamle Aker kirke]]. Den hadde sitt navn etter et ''telthus'' – en militær magasinbygning – som på 1700-tallet var ført opp ved kirken. Telthusbakken egnet seg ikke for dyrking og kom derfor ikke i betraktning ved utmåling av løkker. Den lå glemt inntil fattigfolk ved slutten av 1700-tallet var på jakt etter herreløse tomter. Før 1800 var bakkens nordside bebygd opp til kirken. 1815–16 ble det holdt oppmålingsforretninger og utstedt tomtebrev så Telthusbakken kom inn i ordnede forhold. Bakken er fortsatt preget av gammel, lav trehusbebyggelse. De aller fleste av husene er blitt fint istandsatt fra 1970- og 1980-årene av. På sørsiden av veien ligger byens mest sentrale parsellhageområde, [[Egebergløkken|Egebergløkka]]. | '''Telthusbakken''', [[Gamle Aker (strøk)|Gamle Aker]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Maridalsveien]] til [[Akersbakken|Akersbakken.]] Opprinnelig var Telthusbakken navnet på en smal rest av [[Bymarken]] nord for veien fra Maridalsveien til [[Gamle Aker kirke]]. Den hadde sitt navn etter et ''telthus'' – en militær magasinbygning – som på 1700-tallet var ført opp ved kirken. Telthusbakken egnet seg ikke for dyrking og kom derfor ikke i betraktning ved utmåling av løkker. Den lå glemt inntil fattigfolk ved slutten av 1700-tallet var på jakt etter herreløse tomter. Før 1800 var bakkens nordside bebygd opp til kirken. 1815–16 ble det holdt oppmålingsforretninger og utstedt tomtebrev så Telthusbakken kom inn i ordnede forhold. Bakken er fortsatt preget av gammel, lav trehusbebyggelse. De aller fleste av husene er blitt fint istandsatt fra 1970- og 1980-årene av. På sørsiden av veien ligger byens mest sentrale parsellhageområde, [[Egebergløkken|Egebergløkka]]. | ||
Revisjonen fra 11. sep. 2019 kl. 07:59
.jpg)
Telthusbakken, Gamle Aker, bydel St. Hanshaugen, fra Maridalsveien til Akersbakken. Opprinnelig var Telthusbakken navnet på en smal rest av Bymarken nord for veien fra Maridalsveien til Gamle Aker kirke. Den hadde sitt navn etter et telthus – en militær magasinbygning – som på 1700-tallet var ført opp ved kirken. Telthusbakken egnet seg ikke for dyrking og kom derfor ikke i betraktning ved utmåling av løkker. Den lå glemt inntil fattigfolk ved slutten av 1700-tallet var på jakt etter herreløse tomter. Før 1800 var bakkens nordside bebygd opp til kirken. 1815–16 ble det holdt oppmålingsforretninger og utstedt tomtebrev så Telthusbakken kom inn i ordnede forhold. Bakken er fortsatt preget av gammel, lav trehusbebyggelse. De aller fleste av husene er blitt fint istandsatt fra 1970- og 1980-årene av. På sørsiden av veien ligger byens mest sentrale parsellhageområde, Egebergløkka.
Bygninger m.m.:
1. Egebergløkka parsellhage, ligger mellom «Kjærlighetsstien», Westye Egebergs gate, Maridalsveien og Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken Udsikten i Akersveien 26, eid av familien Egeberg. Parsellhagen ble etablert i 1915 for å avhjelpe matmangelen under den første verdenskrig. Byens eldste og største parsellhage.
3. Her lå tidligere et panelt bindingsverkshus i to etasjer, det ble totalskadet i brann natten mellom 17. og 18. desember 2008; et ektepar på 66 og 67 år omkom.
39. Et lite enetasjes trehus med takarker og høy grunnmur, det øverste huset i bakken. På huset henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til markering av Telthusbakken.