Forskjell mellom versjoner av «Sandermosen»
Linje 4: | Linje 4: | ||
På en stue her vokste Amalie Jacobsdatter (1861–1926) opp. Hun flyttet til Danmark og ble mor til sønnen Aksel (1899–1965), som tok navnet Sandemose etter morens hjemsted. Øst for stasjonen ligger Løvenskiolds gamle skogmesterbolig, der Lauritz Bergendahl bodde og virket i mange år. | På en stue her vokste Amalie Jacobsdatter (1861–1926) opp. Hun flyttet til Danmark og ble mor til sønnen Aksel (1899–1965), som tok navnet Sandemose etter morens hjemsted. Øst for stasjonen ligger Løvenskiolds gamle skogmesterbolig, der Lauritz Bergendahl bodde og virket i mange år. | ||
− | Fra 1993 var det her kultursenter med bl.a. teaterforestillinger, konserter, dugnader, foredragserier og sopp- og nyttevekstdager. Stiftelsen | + | Fra 1993 var det her kultursenter med bl.a. teaterforestillinger, konserter, dugnader, foredragserier og sopp- og nyttevekstdager. Stiftelsen Kulturpunktet Sandermosen stasjon, drevet av Tore Frisell Haagensen, ble registrert i 1997. Den arbeidet for å bygge opp kulturaktiviteter langs Gjøvikbanen. Sandermosen mistet togstopp i 2006 i forbindelse med konkurranseutsettingen av banen, men det stoppet tog på stasjonen i forbindelse med arrangementene på stasjonen. Virksomheten ble innstilt i 2016 etter konflikt med eieren av stasjonen, Bane Nor. Stasjonsbygningen har siden stått tom. |
[[Kategori:Stasjoner]] | [[Kategori:Stasjoner]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
[[Kategori:Stasjonsbygninger]] | [[Kategori:Stasjonsbygninger]] | ||
[[Kategori:Scener]] | [[Kategori:Scener]] |
Nåværende revisjon fra 29. jan. 2020 kl. 08:25
Sandermosen, stasjon på Gjøvikbanen ved km 15,85 i Maridalen. 230 moh, nå ubetjent og uten regelmessige togstopp. Den har navn etter myra (mosen) som ligger nord for stasjonen. Opprinnelig anlagt som et slyngespor med lasteplass for tømmer ved åpningen av Gjøvikbanen 1900. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 ble Sandermosen oppgradert til stoppested og i 1910 oppgradert til stasjon. Den ble fjernstyrt i 1971 og ubemannet 1972. Stasjonen hadde stor trafikk av turgåere i 1930-årene.
På en stue her vokste Amalie Jacobsdatter (1861–1926) opp. Hun flyttet til Danmark og ble mor til sønnen Aksel (1899–1965), som tok navnet Sandemose etter morens hjemsted. Øst for stasjonen ligger Løvenskiolds gamle skogmesterbolig, der Lauritz Bergendahl bodde og virket i mange år.
Fra 1993 var det her kultursenter med bl.a. teaterforestillinger, konserter, dugnader, foredragserier og sopp- og nyttevekstdager. Stiftelsen Kulturpunktet Sandermosen stasjon, drevet av Tore Frisell Haagensen, ble registrert i 1997. Den arbeidet for å bygge opp kulturaktiviteter langs Gjøvikbanen. Sandermosen mistet togstopp i 2006 i forbindelse med konkurranseutsettingen av banen, men det stoppet tog på stasjonen i forbindelse med arrangementene på stasjonen. Virksomheten ble innstilt i 2016 etter konflikt med eieren av stasjonen, Bane Nor. Stasjonsbygningen har siden stått tom.