Forskjell mellom versjoner av «Westye Egebergs gate»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Westye Egebergs gate''', bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], blindgate i to løp – østover fra [[Akersveien]] til høydedraget «Utsikten», og herfra nordover til [[Telthusbakken]], først som gangvei, så igjen som opparbeidet gate. Oppkalt 1901 etter grosserer Westye Martinius Egeberg (1805–98), som eide løkkeeiendommen [[ | + | '''Westye Egebergs gate''', bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], blindgate i to løp – østover fra [[Akersveien]] til høydedraget «Utsikten», og herfra nordover til [[Telthusbakken]], først som gangvei, så igjen som opparbeidet gate. Oppkalt 1901 etter grosserer Westye Martinius Egeberg (1805–98), som eide løkkeeiendommen [[Egebergløkken|Utsikten]] (også kalt «Egebergslottet») her (Akersveien 26). |
Opprinnelig var gaten regulert fra Telthusbakken helt frem til [[Fredensborgveien]], med en tverrforbindelse til Akersveien (''Heltbergs Gade'') på nordsiden av Egebergs hus, men denne planen ble aldri gjennomført. Gatens nåværende løp ble endelig regulert og navnet stadfestet 1934. | Opprinnelig var gaten regulert fra Telthusbakken helt frem til [[Fredensborgveien]], med en tverrforbindelse til Akersveien (''Heltbergs Gade'') på nordsiden av Egebergs hus, men denne planen ble aldri gjennomført. Gatens nåværende løp ble endelig regulert og navnet stadfestet 1934. | ||
Revisjonen fra 6. nov. 2019 kl. 13:24
Westye Egebergs gate, bydel St. Hanshaugen, blindgate i to løp – østover fra Akersveien til høydedraget «Utsikten», og herfra nordover til Telthusbakken, først som gangvei, så igjen som opparbeidet gate. Oppkalt 1901 etter grosserer Westye Martinius Egeberg (1805–98), som eide løkkeeiendommen Utsikten (også kalt «Egebergslottet») her (Akersveien 26).
Opprinnelig var gaten regulert fra Telthusbakken helt frem til Fredensborgveien, med en tverrforbindelse til Akersveien (Heltbergs Gade) på nordsiden av Egebergs hus, men denne planen ble aldri gjennomført. Gatens nåværende løp ble endelig regulert og navnet stadfestet 1934.
Bygninger m.m.:
1–4. Fire bolighus i henholdsvis 7 og 8 etasjer med i alt 267 leiligheter rundt en åttekantet plass, oppført 1930–39 (ark. Victor Schaulund). Tidlig eksempel på funksjonalistiske høyhus, synlig fra store deler av byen. Høyhusene ble bl.a. brukt som kulisse i filmatiseringen av Anne-Cath. Vestlys «Ole Aleksander filibom-bom-bom».
7 og 8. To tre etasjes funkisleiegårder oppført 1934 for Politifunksjonærenes Boligbygg (ark. Ivar Grev). Nr. 7 inneholder 16 leiligheter, nr. 8 20. I hver av gårdene var det opprinnelig en butikk.
7c (tidligere Akersveien 28b). Funkisgård fra 1937, oppført som hybelhus for kvinner med 39 ettroms leiligheter, felles baderom i hver etasje (ark. Borghild Synnes).