Forskjell mellom versjoner av «Krohgstøtten»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Krohgstøtten OB.01575.jpg|miniatyr|600x600pk|''Krohgstøtten tegnet av Hans Thøger Winther ikke lenge etter at den var avduket. - Foto Oslo Museum / Creative Commons'']] | [[Fil:Krohgstøtten OB.01575.jpg|miniatyr|600x600pk|''Krohgstøtten tegnet av Hans Thøger Winther ikke lenge etter at den var avduket. - Foto Oslo Museum / Creative Commons'']] | ||
| − | '''Krohgstøtten''', [[Storgata]] 42, minnestøtte i støpejern over stortingspresident, statsråd Christian Krohg (1777–1828). Monumentet, som ble støpt ved Nes jernverk, står ved [[Nybrua]], i et lite parkanlegg ved hjørnet Storgata/[[Christian Krohgs gate|Christian Krohgs gat<nowiki/>e]]. Den ble avduket 17. mai 1833 med tale av Henrik Wergeland, som hovedstadens første større offentlige monument. Byen hadde den gang bare to mindre offentlige monumenter – [[Peststøtten]] på [[Krist kirkegård]] og [[Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz]] på [[Festningsplassen]]. Krohgstøtten var midtpunktet for 17. mai-feiringen i byen frem til 1860-årene. | + | '''Krohgstøtten''', [[Storgata]] 42, minnestøtte i støpejern over stortingspresident, statsråd Christian Krohg (1777–1828). Krohg ble sett som en nasjonal helt, da han som leder av Stortingets konstitusjonskomité 17. mai 1824 forkastet samtlige av Karl Johans forslag til endringer av Grunnloven. Han ble senere kjent som «Grunnlovens forsvarer». Da han døde bare fire år senere, ble det vedtatt å reise ham et minne. Monumentet, som ble støpt ved Nes jernverk, står ved [[Nybrua]], i et lite parkanlegg ved hjørnet Storgata/[[Christian Krohgs gate|Christian Krohgs gat<nowiki/>e]]. Den ble avduket 17. mai 1833 med tale av Henrik Wergeland, som hovedstadens første større offentlige monument. Byen hadde den gang bare to mindre offentlige monumenter – [[Peststøtten]] på [[Krist kirkegård]] og [[Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz]] på [[Festningsplassen]]. Krohgstøtten var midtpunktet for 17. mai-feiringen i byen frem til 1860-årene. |
2010–2011 ble monumentet rehabilitert; det ble «nyavduket» 17. mai 2011. | 2010–2011 ble monumentet rehabilitert; det ble «nyavduket» 17. mai 2011. | ||
[[Category:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | [[Category:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | ||
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
Revisjonen fra 21. feb. 2020 kl. 13:54
Krohgstøtten, Storgata 42, minnestøtte i støpejern over stortingspresident, statsråd Christian Krohg (1777–1828). Krohg ble sett som en nasjonal helt, da han som leder av Stortingets konstitusjonskomité 17. mai 1824 forkastet samtlige av Karl Johans forslag til endringer av Grunnloven. Han ble senere kjent som «Grunnlovens forsvarer». Da han døde bare fire år senere, ble det vedtatt å reise ham et minne. Monumentet, som ble støpt ved Nes jernverk, står ved Nybrua, i et lite parkanlegg ved hjørnet Storgata/Christian Krohgs gate. Den ble avduket 17. mai 1833 med tale av Henrik Wergeland, som hovedstadens første større offentlige monument. Byen hadde den gang bare to mindre offentlige monumenter – Peststøtten på Krist kirkegård og Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz på Festningsplassen. Krohgstøtten var midtpunktet for 17. mai-feiringen i byen frem til 1860-årene.
2010–2011 ble monumentet rehabilitert; det ble «nyavduket» 17. mai 2011.