Forskjell mellom versjoner av «Sigurds gate»
(Created page with "Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Åkebergveien til Kjølberggata. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del er opparbeidet til gate...") |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Åkebergveien til Kjølberggata. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del er opparbeidet til gatetun. | + | '''Sigurds gate,''' Tøyen, [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Åkebergveien]] til [[Kjølberggata]]. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del er opparbeidet til gatetun. Flere av de eldre gårdene i gaten er erstattet av nye blokker. |
+ | |||
+ | ''Bygninger m.m.:'' | ||
+ | |||
+ | '''5.''' I annen etasje i en gård som lå her tidligere boddei de første krigsårene den jødiske jernbanebetjenent Martin Moses Bergmann (f. 1896), hans kone Ruth (f. Fridmann 1896) og deres to barn Else Marie (f. 1922) som var kontordame, og David (f. 1925), som var lærling. De ble alle deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Ruth og datteren Else Marie drept i gasskammer. Martin Moses døde 11. januar 1943 og David 1. oktober samme år. Også Ruths to brødre Benjamin og Ruben ble deportert og drept i Auschwitz. | ||
+ | |||
+ | '''14.''' I en eldre leiegård som lå her tidligere, var det en tysk telefonsentral som sannsynligvis tilhørte Luftwaffe. Den hadde direkte linje til [[Lutvann leir]] og en underjordisk telefonsentral i [[Strømsveien]] 191 på [[Alnabru]]. | ||
+ | |||
+ | '''16.''' En fireetasjes gård fra 1930. Her vokste forfatteren Karsten Alnæs opp. I boken ''Kjempesmell og blå dager'' fra 1981 skildrer han miljøet her i 1950-årene. | ||
+ | [[Kategori:Gater]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
+ | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] |
Revisjonen fra 23. mar. 2018 kl. 13:34
Sigurds gate, Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Åkebergveien til Kjølberggata. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del er opparbeidet til gatetun. Flere av de eldre gårdene i gaten er erstattet av nye blokker.
Bygninger m.m.:
5. I annen etasje i en gård som lå her tidligere boddei de første krigsårene den jødiske jernbanebetjenent Martin Moses Bergmann (f. 1896), hans kone Ruth (f. Fridmann 1896) og deres to barn Else Marie (f. 1922) som var kontordame, og David (f. 1925), som var lærling. De ble alle deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Ruth og datteren Else Marie drept i gasskammer. Martin Moses døde 11. januar 1943 og David 1. oktober samme år. Også Ruths to brødre Benjamin og Ruben ble deportert og drept i Auschwitz.
14. I en eldre leiegård som lå her tidligere, var det en tysk telefonsentral som sannsynligvis tilhørte Luftwaffe. Den hadde direkte linje til Lutvann leir og en underjordisk telefonsentral i Strømsveien 191 på Alnabru.
16. En fireetasjes gård fra 1930. Her vokste forfatteren Karsten Alnæs opp. I boken Kjempesmell og blå dager fra 1981 skildrer han miljøet her i 1950-årene.