Forskjell mellom versjoner av «Paulus menighetshus»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Paulus menighetshus,''' Thorvald Meyers gt. 46 | + | '''Paulus menighetshus,''' Thorvald Meyers gt. 46, tidligere menighetshus bygget i bakgården til det tidligere Paulus gamlehjem. Oppført i nybarokk 1914–17 av ing. Bonde og Norman, arkitekt Otto Holm (?). Huset ble finansiert med et avdrags- og rentefritt lån fra kommunen og et betydelig bidrag fra vinhandler [[Løvliveien|Andreas Løvlie]], som drev vinhandel i Thorvald Meyers gate 34. I tillegg til en stor menighetssal i annen etasje med 283 sitteplasser samt 52 på galleriet og et stort bilde malt av Emanuel Vigeland, hadde huset barnekrybbe, arbeidsrom for diakonisse, kjøkken og leilighet for portner. I 1980-årene ble salen leid ut til ulike virksomheter, og i 1990-årene ville menigheten selge eiendommen (både for- og bakbygningen), noe som skjedde i 1997. Kommunen vedtok at menighetshuset kunne rives, slik at man kunne få et stort åpent grøntområde i bakgården, noe Byantikvaren gikk i mot av bevaringshensyn. Rivningsvedtaket ble imidlertid stående så vidt lenge at naboene i Grüners gate 11, som hadde menighetshusets branngavl like foran vinduene sine, fikk montert balkonger ut mot det planlagte grøntområdet. Men så snudde kommunen og vedtok bevaring allikevel. |
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
Revisjonen fra 23. jul. 2020 kl. 07:18
Paulus menighetshus, Thorvald Meyers gt. 46, tidligere menighetshus bygget i bakgården til det tidligere Paulus gamlehjem. Oppført i nybarokk 1914–17 av ing. Bonde og Norman, arkitekt Otto Holm (?). Huset ble finansiert med et avdrags- og rentefritt lån fra kommunen og et betydelig bidrag fra vinhandler Andreas Løvlie, som drev vinhandel i Thorvald Meyers gate 34. I tillegg til en stor menighetssal i annen etasje med 283 sitteplasser samt 52 på galleriet og et stort bilde malt av Emanuel Vigeland, hadde huset barnekrybbe, arbeidsrom for diakonisse, kjøkken og leilighet for portner. I 1980-årene ble salen leid ut til ulike virksomheter, og i 1990-årene ville menigheten selge eiendommen (både for- og bakbygningen), noe som skjedde i 1997. Kommunen vedtok at menighetshuset kunne rives, slik at man kunne få et stort åpent grøntområde i bakgården, noe Byantikvaren gikk i mot av bevaringshensyn. Rivningsvedtaket ble imidlertid stående så vidt lenge at naboene i Grüners gate 11, som hadde menighetshusets branngavl like foran vinduene sine, fikk montert balkonger ut mot det planlagte grøntområdet. Men så snudde kommunen og vedtok bevaring allikevel.