Forskjell mellom versjoner av «Kranbryggen»
Linje 3: | Linje 3: | ||
====Anlegget==== | ====Anlegget==== | ||
Treschow fikk utført nødvendig reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på sine egne og andres skip ved Kranbryggen. Anlegget var utstyrt med et bekbrenneri (til destillasjon av tjære), en stor sjøbod med verksted, en ruvende mastekran som var godt synlig fra store deler av byen, og en bradbenk som ble brukt til kjølhaling av skip. Kranen ble brukt til å løfte på plass eller heise i land master, bommer, rær og andre tyngre utstyr og materialer. | Treschow fikk utført nødvendig reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på sine egne og andres skip ved Kranbryggen. Anlegget var utstyrt med et bekbrenneri (til destillasjon av tjære), en stor sjøbod med verksted, en ruvende mastekran som var godt synlig fra store deler av byen, og en bradbenk som ble brukt til kjølhaling av skip. Kranen ble brukt til å løfte på plass eller heise i land master, bommer, rær og andre tyngre utstyr og materialer. | ||
+ | |||
+ | [[Fil: Situations Carte over den ved Christiania Bye beliggende Kran-Brygge (25), 1777.jpg|miniatyr|right|750x450px||Kart:Kartverket]] | ||
====Historikk==== | ====Historikk==== |
Revisjonen fra 7. des. 2021 kl. 12:25
Kranbryggen var et skipsreparasjonsanlegg som ble etablert av skipsreder og industripioner Gerhard Treschow (1659 – 1719), rett før eller rett etter 1700. Anlegget ble bygget på en frittstående laftekasse ytterst på sørsiden av Nordre brygge i Bjørvika, og forbundet til bryggen med en landgang.
Anlegget
Treschow fikk utført nødvendig reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på sine egne og andres skip ved Kranbryggen. Anlegget var utstyrt med et bekbrenneri (til destillasjon av tjære), en stor sjøbod med verksted, en ruvende mastekran som var godt synlig fra store deler av byen, og en bradbenk som ble brukt til kjølhaling av skip. Kranen ble brukt til å løfte på plass eller heise i land master, bommer, rær og andre tyngre utstyr og materialer.
Historikk
Kranbryggen ble delvis ødelagt under den svenske okkupasjon av Christiania vinteren 1716. Anlegget ble satt i stand av borgerkaptein Anders Elieson, som i 1730 fikk kongelig privilegium og enerett innenfor en mils avstand fra byen til kjølhaling og reparasjonsarbeider på skip. I 1779/80 flyttet daværende eier og kjøpmann Johan Fr. Samuelsen kran og øvrig virksomhet til sørvestsiden av Akerselva, på en utfylt tange som senere fikk navnet Nyland. Den opprinnelige Kranbryggen ble kjøpt av branninspektør Ernst Hiørring og navnet Hiørringbryggen ble hengende ved.
På Nyland ble en ny kran satt opp i 1794, bygget inn i et to-etasjers laftehus som senere ble utvidet med enda en etasje, og på folkemunne ble anlegget kalt Kranbryggen eller bare Krana. Etter flere eierskifter ble Krana kjøpt i 1839 av kaptein Christian Nielsen Brinch (1790-1873), som fortsatte skipsreparasjonsvirksomheten. I 1840-årene bygget Brinch noen seilskuter til eget formål, deretter ble det bygget skip for andres regning og barken Oslo sjøsatt i 1865 var det første. Verftet ble kjent som Brinchekrana og det siste seilskipet som ble sjøsatt var barken Broderfolket i 1878. Da hadde Brinch allerede solgt anlegget til kommunen. Etter en enkel ombygging og ferdigstillelse i 1888 fikk anlegget tilbake navnet Kranbryggen og betjente blant annet Fred. Olsens gods- og passasjerlinjer til Grangemouth og Newcastle. I årene 20003-2008 ble Operahuset bygget på tomten.