Forskjell mellom versjoner av «Borgerskolen»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Borgerskolen. Den ble opprettet 1812 som en videreføring av Forberedelsesinstitutet av 1806. Instituttet forberedte elever til opptak ved [[Katedralskolen]], og hadde lokaler på hjørnet av [[Kirkegata]] og [[Rådhusgata]]. Borgerskolen fikk sin egen bygning i [[Kongens gate]] 22 i 1820-årene, fra 1873 ny bygning i [[Osterhaus’ gate]] 22. | Borgerskolen. Den ble opprettet 1812 som en videreføring av Forberedelsesinstitutet av 1806. Instituttet forberedte elever til opptak ved [[Katedralskolen]], og hadde lokaler på hjørnet av [[Kirkegata]] og [[Rådhusgata]]. Borgerskolen fikk sin egen bygning i [[Kongens gate]] 22 i 1820-årene, fra 1873 ny bygning i [[Osterhaus’ gate]] 22. | ||
| − | Borgerskolen ble til som en følge av det voksende borgerskapets behov for «nyttige kunnskaper», som i forhold til allmueskolens elementærkunnskaper var mer videregående, men skilte seg fra latinskolens klassiske kunnskaper. På sikt bidrog dette til en utvikling av realfagene i den høyere skole, og særlig skulle det bidra til en forandring innen middelskolen. Som betalingsskole kom Borgerskolen til å rekruttere elever fra økonomisk bemidlede familier, og kom dermed til å stemple allmueskolen som «fattigskole». Loven om de høyere allmennskoler av 1896 skulle vise seg å endre forholdene for Borgerskolen. Etter 1901 gikk den over til å bli en 4-årig middelskole som bygde på folkeskolens femte klasse. Kommunal støtte gjorde at skolepengene ble lavere enn ved de private middelskoler, og at Borgerskolen fikk større søkning. Men endringene medførte også at særpreget ved Borgerskolen gikk tapt. Skolen fikk gymnasium med latinlinje i 1922, samme år fikk den gymnasiesamfunn kalt Concordia. Skolen ble nedlagt i 1932. | + | Borgerskolen ble til som en følge av det voksende borgerskapets behov for «nyttige kunnskaper», som i forhold til allmueskolens elementærkunnskaper var mer videregående, men skilte seg fra latinskolens klassiske kunnskaper. På sikt bidrog dette til en utvikling av realfagene i den høyere skole, og særlig skulle det bidra til en forandring innen middelskolen. Som betalingsskole kom Borgerskolen til å rekruttere elever fra økonomisk bemidlede familier, og kom dermed til å stemple allmueskolen som «fattigskole». Loven om de høyere allmennskoler av 1896 skulle vise seg å endre forholdene for Borgerskolen. Etter 1901 gikk den over til å bli en 4-årig middelskole som bygde på folkeskolens femte klasse. Kommunal støtte gjorde at skolepengene ble lavere enn ved de private middelskoler, og at Borgerskolen fikk større søkning. Men endringene medførte også at særpreget ved Borgerskolen gikk tapt. Skolen fikk gymnasium med latinlinje i 1922, samme år fikk den gymnasiesamfunn kalt Concordia. Skolen ble nedlagt i 1932. |
Blant skolens kjente elever kan nevnes: Rektor ved Katedralskolen Frederik Ludvig Vibe, filologen professor Ludvig Cæsar Martin Aubert, maleren Thomas Fearnley og maleren Christian Krohg, | Blant skolens kjente elever kan nevnes: Rektor ved Katedralskolen Frederik Ludvig Vibe, filologen professor Ludvig Cæsar Martin Aubert, maleren Thomas Fearnley og maleren Christian Krohg, | ||
[[Kategori:Tidligere skoler]] | [[Kategori:Tidligere skoler]] | ||
Revisjonen fra 4. okt. 2023 kl. 17:03
Borgerskolen, tidligere skole, opprinnelig Christiania Borger- og Realskole, 1852–1925 kalt Christiania Borgerskole, de siste årene bare
Borgerskolen. Den ble opprettet 1812 som en videreføring av Forberedelsesinstitutet av 1806. Instituttet forberedte elever til opptak ved Katedralskolen, og hadde lokaler på hjørnet av Kirkegata og Rådhusgata. Borgerskolen fikk sin egen bygning i Kongens gate 22 i 1820-årene, fra 1873 ny bygning i Osterhaus’ gate 22.
Borgerskolen ble til som en følge av det voksende borgerskapets behov for «nyttige kunnskaper», som i forhold til allmueskolens elementærkunnskaper var mer videregående, men skilte seg fra latinskolens klassiske kunnskaper. På sikt bidrog dette til en utvikling av realfagene i den høyere skole, og særlig skulle det bidra til en forandring innen middelskolen. Som betalingsskole kom Borgerskolen til å rekruttere elever fra økonomisk bemidlede familier, og kom dermed til å stemple allmueskolen som «fattigskole». Loven om de høyere allmennskoler av 1896 skulle vise seg å endre forholdene for Borgerskolen. Etter 1901 gikk den over til å bli en 4-årig middelskole som bygde på folkeskolens femte klasse. Kommunal støtte gjorde at skolepengene ble lavere enn ved de private middelskoler, og at Borgerskolen fikk større søkning. Men endringene medførte også at særpreget ved Borgerskolen gikk tapt. Skolen fikk gymnasium med latinlinje i 1922, samme år fikk den gymnasiesamfunn kalt Concordia. Skolen ble nedlagt i 1932.
Blant skolens kjente elever kan nevnes: Rektor ved Katedralskolen Frederik Ludvig Vibe, filologen professor Ludvig Cæsar Martin Aubert, maleren Thomas Fearnley og maleren Christian Krohg,