Forskjell mellom versjoner av «Grotten»

Nåværende revisjon fra 14. okt. 2024 kl. 12:24

Grotten fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Public Domain

Grotten, Wergelandsveien 4 (tidl. nr. 2), Henrik Wergelands bolig 1841–45 på den tidligere Grønnebergløkken. Eiendommen har navn etter den grotten som dikteren fikk laget under huset ved å overbygge en utminert diabasgang fra den gamle Skredderkneika (nåværende St. Olavs gate mellom Pilestredet og Wergelandsveien). I selve grotten hadde Wergeland et lite arbeidsrom med en samling utstoppede dyr, mineraler m.m. Her er det oppstilt en byste av Wergeland.

Grotten er åpen for publikum hver 17. mai.

Bygningen

Wergelands bygning var et tidstypisk senklassisistisk hus med gesims og en frontispis (lav trekantgavl) over langsiden mot byen. Han planla huset sammen med en byggmester, og det finnes ikke kildebelegg for at slottsarkitekt Linstow var involvert, slik det ofte har vært omtalt i litteraturen.

Det nåværende preget av Berlinerskolens italienske villastil med det karakteristiske store takutstikket med eksponerte sperrer og åser, ofte kalt sveitserstil, kom først med en senere eier, cand. jur. Peder Moe. Han kjøpte Grotten i 1847, og før han flyttet inn med familien året etter, fikk han loftet forhøyet og lagt nytt tak etter siste arkitekturmote fra Berlin som nå inntok byen for fullt. Det er likevel i høy grad Wergelands Grotten, et panelt tømmerhus og trolig en del interiører, som er bevart.

Statens æresbolig

Siden 1924 har huset vært Statens æresbolig for kunstnere. Komponisten Christian Sinding bodde her 1924–41, dikteren Arnulf Øverland 1946–68 og hans enke Margrete til sin død 1978. Huset ble da rehabilitert, og var bolig for komponisten Arne Nordheim fra 1981 til han døde i 2010. Fra 2011 har forfatteren Jon Fosse bodd i Grotten. Bygningen er fredet.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Grotten Oslo.jpg|miniatyr|420x420px|''Grotten fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Public Domain'']]
-'''Grotten,''' [[Wergelandsveien]] 4 (tidl. nr. 2), Henrik Wergelands bolig 1841–45 på den tidligere [[Grønnebergløkken]]. Eiendommen har navn etter den grotte som dikteren fikk laget under huset ved å overbygge en utminert diabasgang fra den gamle Skredderkneika (nåværende [[St. Olavs gate]] mellom [[Pilestredet]] og Wergelandsveien). I selve grotten hadde Wergeland et lite arbeidsrom med en samling utstoppede dyr, mineraler m.m. Her er det oppstilt en byste av Wergeland. Grotten er åpen for publikum hver 17. mai.
+'''Grotten,''' [[Wergelandsveien]] 4 (tidl. nr. 2), Henrik Wergelands bolig 1841–45 på den tidligere [[Grønnebergløkken]]. Eiendommen har navn etter den grotten som dikteren fikk laget under huset ved å overbygge en utminert diabasgang fra den gamle Skredderkneika (nåværende [[St. Olavs gate]] mellom [[Pilestredet]] og Wergelandsveien). I selve grotten hadde Wergeland et lite arbeidsrom med en samling utstoppede dyr, mineraler m.m. Her er det oppstilt en byste av Wergeland.
+Grotten er åpen for publikum hver 17. mai.
 ==== Bygningen ====
-Wergelands bygning var et tidstypisk senklassisistisk hus med gesims og en frontispis (lav trekantgavl) over langsiden mot byen. Han planla huset sammen med en byggmester, og det finnes ikke kildebelegg for at slottsarkitekt Linstow var involvert, slik det ofte har vært gjentatt i litteraturen.
+Wergelands bygning var et tidstypisk senklassisistisk hus med gesims og en frontispis (lav trekantgavl) over langsiden mot byen. Han planla huset sammen med en byggmester, og det finnes ikke kildebelegg for at slottsarkitekt Linstow var involvert, slik det ofte har vært omtalt i litteraturen.
 Det nåværende preget av Berlinerskolens italienske villastil med det karakteristiske store takutstikket med eksponerte sperrer og åser, ofte kalt sveitserstil, kom først med en senere eier, cand. jur. Peder Moe. Han kjøpte Grotten i 1847, og før han flyttet inn med familien året etter, fikk han loftet forhøyet og lagt nytt tak etter siste arkitekturmote fra Berlin som nå inntok byen for fullt. Det er likevel i høy grad Wergelands Grotten, et panelt tømmerhus og trolig en del interiører, som er bevart.