Forskjell mellom versjoner av «Frogner (bydel)»
m (KAT flyttet siden Frogner til Frogner (bydel) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Frogner''', administrativ bydel i Indre by vest, strekker seg fra Aker Brygge og Ruseløkka ved grensen til Sentrum i sørøst og til Frognerelva, dvs. grensen mellom Oslo og Aker før 1948, i nordvest. Her støter bydelen mot Ullern og Vestre Aker. I nordøst har Frogner grense mot bydel St. Hanshaugen og så vidt også mot Nordre Aker i Pilestredet/Fagerborggata/Suhms gate. I disse nordøstlige områdene ligger strøkene Majorstuen og Homansbyen, og lenger sørvest ligger det «egentlige» Frogner med Briskeby og Uranienborg nærmest Slottsparken. Langs fjorden nærmest Sentrum ligger strøkene Skillebekk/Hjortnes, Filipstad og Aker Brygge. På sørsiden av Frognerkilen, lengst i sør i bydel Frogner, ligger Bygdøy, en halvøy som så vidt henger sammen med resten av bydelen ved Frognerelvas munning innerst i Frognerkilen; Bygdøy utgjør omtrent halvparten av bydelens samlede areal. | |
Bydel Frogner ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 av de to tidligere bydelene Bygdøy–Frogner (med unntak av øyene i Oslofjorden som ble overført til Gamle Oslo) og Uranienborg–Majorstuen, samt området Aker Brygge/Filipstad fra det tidligere Sentrum. Bydel Frogner er Oslos største bydel etter folketall med 50 396 innbyggere i 2010. Den er også den største av bydelene i Indre by etter areal med 8300 daa (8,3 km2). | Bydel Frogner ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 av de to tidligere bydelene Bygdøy–Frogner (med unntak av øyene i Oslofjorden som ble overført til Gamle Oslo) og Uranienborg–Majorstuen, samt området Aker Brygge/Filipstad fra det tidligere Sentrum. Bydel Frogner er Oslos største bydel etter folketall med 50 396 innbyggere i 2010. Den er også den største av bydelene i Indre by etter areal med 8300 daa (8,3 km2). | ||
− | Navn og logo. Frogner har navn etter gården Frogner som siden 1790-årene er kalt Frogner hovedgård (Frognerveien 67), av norrønt fraun, «fruktbar jord» eller «gjødslet jord» og henspeiler på den gode dyrkingsjorden gården hadde. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 5 og har en tre-delt logo bestående av en halvkule, en silhuett av et bratt tak og en kastanjekvist. Disse henspeiler til bydelens tre geografiske hoveddeler, henholdsvis kuppelen på Colosseum kino (Majorstuen), taket på Framhuset (Bygdøy) og kastanjene i Bygdøy allé; sistnevnte representerer det «egentlige» Frogner. | + | ''Navn og logo''. Frogner har navn etter gården Frogner som siden 1790-årene er kalt Frogner hovedgård (Frognerveien 67), av norrønt fraun, «fruktbar jord» eller «gjødslet jord» og henspeiler på den gode dyrkingsjorden gården hadde. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 5 og har en tre-delt logo bestående av en halvkule, en silhuett av et bratt tak og en kastanjekvist. Disse henspeiler til bydelens tre geografiske hoveddeler, henholdsvis kuppelen på Colosseum kino (Majorstuen), taket på Framhuset (Bygdøy) og kastanjene i Bygdøy allé; sistnevnte representerer det «egentlige» Frogner. |
− | Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er tett i de sørøstre strøkene (Aker brygge, Ruseløkka, Skillebekk og de østre og sentrale delene av det «egentlige» Frogner, samt på det meste av Majorstuen. Det er åpnere bebyggelse ellers, særlig på Bygdøy, der nordre del av halvøya er landbruksarealer tilhørende Kongsgården og søndre del er preget av villabebyggelse og store museumsområder, likeledes friområder. | + | ''Bebyggelse''. Boligbebyggelsen i bydelen er tett i de sørøstre strøkene (Aker brygge, Ruseløkka, Skillebekk og de østre og sentrale delene av det «egentlige» Frogner, samt på det meste av Majorstuen. Det er åpnere bebyggelse ellers, særlig på Bygdøy, der nordre del av halvøya er landbruksarealer tilhørende Kongsgården og søndre del er preget av villabebyggelse og store museumsområder, likeledes friområder. |
Den bymessige utbyggingen i bydel Frogner startet midt på 1800-tallet, etter byggingen av Slottet; det første større området som ble utbygd, var Homansbyen i nordøst. Utbyggingen skjøt for alvor fart sist på 1800-tallet og fortsatte nesten kontinuerlig frem til den annen verdenskrig. Etter krigen var det i mange tiår en meget beskjeden boligbygging i bydelen. Den har vist et visst oppsving etter at byfornyelsen kom i gang fra sist på 1980-tallet. | Den bymessige utbyggingen i bydel Frogner startet midt på 1800-tallet, etter byggingen av Slottet; det første større området som ble utbygd, var Homansbyen i nordøst. Utbyggingen skjøt for alvor fart sist på 1800-tallet og fortsatte nesten kontinuerlig frem til den annen verdenskrig. Etter krigen var det i mange tiår en meget beskjeden boligbygging i bydelen. Den har vist et visst oppsving etter at byfornyelsen kom i gang fra sist på 1980-tallet. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Bydelen har betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner i områdene nærmest sentrum, (Vestre Vika, Aker Brygge mv. i sørøst og strøket rundt Holbergs plass i nordøst) og sentralt på Majorstuen. Bydel Frogner har etter St. Hanshaugen flest arbeidsplasser av Oslos bydeler. På Bygdøy ligger en rekke viktige nasjonale museer (Norsk Folkemuseum, Vikingskipene, Norsk sjøfartsmuseum, Fram, Kon-Tiki), og ved Kirkeveien på Frogner ligger Vigelandsanlegget, en av landets mest besøkte turistattraksjoner. Lokaltrafikkhistorisk museum holder til i en tidligere sporvognshall på Majorstuen. Lengst nord i bydelen ligger en rekke høyere utdanningsinstitusjoner (Norges Musikkhøyskole, Det teologiske Menighetsfakultetet, Politihøgskolen), likeledes hovedkontorer for en rekke større statlige og private virksomheter, for eksempel Nordea Bank Norge ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon NHO og Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Langs Drammensveien og i strøket omkring ligger et flertall av de utenlandske ambassadene i Oslo. | Bydelen har betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner i områdene nærmest sentrum, (Vestre Vika, Aker Brygge mv. i sørøst og strøket rundt Holbergs plass i nordøst) og sentralt på Majorstuen. Bydel Frogner har etter St. Hanshaugen flest arbeidsplasser av Oslos bydeler. På Bygdøy ligger en rekke viktige nasjonale museer (Norsk Folkemuseum, Vikingskipene, Norsk sjøfartsmuseum, Fram, Kon-Tiki), og ved Kirkeveien på Frogner ligger Vigelandsanlegget, en av landets mest besøkte turistattraksjoner. Lokaltrafikkhistorisk museum holder til i en tidligere sporvognshall på Majorstuen. Lengst nord i bydelen ligger en rekke høyere utdanningsinstitusjoner (Norges Musikkhøyskole, Det teologiske Menighetsfakultetet, Politihøgskolen), likeledes hovedkontorer for en rekke større statlige og private virksomheter, for eksempel Nordea Bank Norge ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon NHO og Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Langs Drammensveien og i strøket omkring ligger et flertall av de utenlandske ambassadene i Oslo. | ||
− | Befolkningsforhold. Med en befolkningstetthet på 6,07 innbyggere per daa ligger Frogner klart under gjennomsnittet både for Indre by (7,1), og ikke minst Oslo som helhet (3,83 ekskl. Marka). Frogner er den av bydelene i Indre by som har hatt minst byfornyelse og boligbygging siden 1980-tallet, og har derfor også hatt den laveste befolkningsveksten i dette området, 13,2 prosent i tiårsperioden 2000–10 mot 23 prosent i Indre by og 15,6 prosent i hele Oslo. | + | ''Befolkningsforhold''. Med en befolkningstetthet på 6,07 innbyggere per daa ligger Frogner klart under gjennomsnittet både for Indre by (7,1), og ikke minst Oslo som helhet (3,83 ekskl. Marka). Frogner er den av bydelene i Indre by som har hatt minst byfornyelse og boligbygging siden 1980-tallet, og har derfor også hatt den laveste befolkningsveksten i dette området, 13,2 prosent i tiårsperioden 2000–10 mot 23 prosent i Indre by og 15,6 prosent i hele Oslo. |
Spesielt for Frogner er den store andelen innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) med bakgrunn fra vestlige land. I 2010 var denne andelen den største blant Oslos bydeler, 12,9 prosent i Frogner mot 7,3 prosent i Oslo som helhet. Ytterligere 8,8 prosent av Frogners folkemengde hadde innvandrerbakgrunn fra et ikke-vestlig land. Dette gir en samlet innvandrerandel på 21,7 prosent i Bydel Frogner mot 26,9 i Indre by som helhet og 27,3 prosent i hele Oslo. | Spesielt for Frogner er den store andelen innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) med bakgrunn fra vestlige land. I 2010 var denne andelen den største blant Oslos bydeler, 12,9 prosent i Frogner mot 7,3 prosent i Oslo som helhet. Ytterligere 8,8 prosent av Frogners folkemengde hadde innvandrerbakgrunn fra et ikke-vestlig land. Dette gir en samlet innvandrerandel på 21,7 prosent i Bydel Frogner mot 26,9 i Indre by som helhet og 27,3 prosent i hele Oslo. | ||
− | Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum fra de nordre delene av bydelene er T-baneforbindelsen fra Majorstuen; denne trafikkeres av i alt seks linjer. Fra Majorstuen fører tre sporvognslinjer til Sentrum, over henholdsvis Frogner, Briskeby og Homansbyen. Sporvognslinjen fra Jar går via Skøyen og følger Drammensveien/Henrik Ibsens gate. Gjennom Bygdøy allé går flere viktige bussforbindelser til Oslo Vest og Bærum. Av de aller viktigste bussforbindelsene i Oslo etter antall passasjerer er den tverrgående linjen Skøyen–Majorstua–Torshov–Galgeberg som følger Kirkeveien (Ring 2). En annen viktig tverrgående bussrute er Aker Brygge–Solli plass–Bislett–Ila–Carl Berners plass–Helsfyr. | + | ''Samferdsel''. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum fra de nordre delene av bydelene er T-baneforbindelsen fra Majorstuen; denne trafikkeres av i alt seks linjer. Fra Majorstuen fører tre sporvognslinjer til Sentrum, over henholdsvis Frogner, Briskeby og Homansbyen. Sporvognslinjen fra Jar går via Skøyen og følger Drammensveien/Henrik Ibsens gate. Gjennom Bygdøy allé går flere viktige bussforbindelser til Oslo Vest og Bærum. Av de aller viktigste bussforbindelsene i Oslo etter antall passasjerer er den tverrgående linjen Skøyen–Majorstua–Torshov–Galgeberg som følger Kirkeveien (Ring 2). En annen viktig tverrgående bussrute er Aker Brygge–Solli plass–Bislett–Ila–Carl Berners plass–Helsfyr. |
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (regnet fra sør) E 18 langs Frognerkilen som fører gjennom Festningstunnelen under Oslo sentrum og med en arm som leder over i Ring 1, Bygdøy allé, Majorstuveien/Uranienborgveien og endelig Pilestredet langs nordøstgrensen mot bydel St. Hanshaugen. Viktigste tverrforbindelse er Kirkeveien (Ring 2). På Majorstuen er det vognhall/verksted for T-banen. | Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (regnet fra sør) E 18 langs Frognerkilen som fører gjennom Festningstunnelen under Oslo sentrum og med en arm som leder over i Ring 1, Bygdøy allé, Majorstuveien/Uranienborgveien og endelig Pilestredet langs nordøstgrensen mot bydel St. Hanshaugen. Viktigste tverrforbindelse er Kirkeveien (Ring 2). På Majorstuen er det vognhall/verksted for T-banen. | ||
− | Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen ligger på Solli plass. Viktige strøksgater er Hegdehaugsveien/Bogstadveien, Bygdøy allé/Frognerveien og Kirkeveien på Majorstuen, særlig rundt Majorstukrysset. Etter Alna har Frogner størst omsetning i butikkhandelen, likeledes flest arbeidsplasser i næringen varehandel/hotell- og restaurantdrift av bydelene. Majorstuen har politistasjon for de vestligste delene av Oslo. GTh | + | ''Senterdannelser mv.'' Bydelsadministrasjonen ligger på Solli plass. Viktige strøksgater er Hegdehaugsveien/Bogstadveien, Bygdøy allé/Frognerveien og Kirkeveien på Majorstuen, særlig rundt Majorstukrysset. Etter Alna har Frogner størst omsetning i butikkhandelen, likeledes flest arbeidsplasser i næringen varehandel/hotell- og restaurantdrift av bydelene. Majorstuen har politistasjon for de vestligste delene av Oslo. GTh |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
[[Bygdøy–Frogner]], [[Uranienborg–Majorstuen]] | [[Bygdøy–Frogner]], [[Uranienborg–Majorstuen]] |
Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 15:49
Frogner, administrativ bydel i Indre by vest, strekker seg fra Aker Brygge og Ruseløkka ved grensen til Sentrum i sørøst og til Frognerelva, dvs. grensen mellom Oslo og Aker før 1948, i nordvest. Her støter bydelen mot Ullern og Vestre Aker. I nordøst har Frogner grense mot bydel St. Hanshaugen og så vidt også mot Nordre Aker i Pilestredet/Fagerborggata/Suhms gate. I disse nordøstlige områdene ligger strøkene Majorstuen og Homansbyen, og lenger sørvest ligger det «egentlige» Frogner med Briskeby og Uranienborg nærmest Slottsparken. Langs fjorden nærmest Sentrum ligger strøkene Skillebekk/Hjortnes, Filipstad og Aker Brygge. På sørsiden av Frognerkilen, lengst i sør i bydel Frogner, ligger Bygdøy, en halvøy som så vidt henger sammen med resten av bydelen ved Frognerelvas munning innerst i Frognerkilen; Bygdøy utgjør omtrent halvparten av bydelens samlede areal.
Bydel Frogner ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 av de to tidligere bydelene Bygdøy–Frogner (med unntak av øyene i Oslofjorden som ble overført til Gamle Oslo) og Uranienborg–Majorstuen, samt området Aker Brygge/Filipstad fra det tidligere Sentrum. Bydel Frogner er Oslos største bydel etter folketall med 50 396 innbyggere i 2010. Den er også den største av bydelene i Indre by etter areal med 8300 daa (8,3 km2).
Navn og logo. Frogner har navn etter gården Frogner som siden 1790-årene er kalt Frogner hovedgård (Frognerveien 67), av norrønt fraun, «fruktbar jord» eller «gjødslet jord» og henspeiler på den gode dyrkingsjorden gården hadde. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 5 og har en tre-delt logo bestående av en halvkule, en silhuett av et bratt tak og en kastanjekvist. Disse henspeiler til bydelens tre geografiske hoveddeler, henholdsvis kuppelen på Colosseum kino (Majorstuen), taket på Framhuset (Bygdøy) og kastanjene i Bygdøy allé; sistnevnte representerer det «egentlige» Frogner.
Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er tett i de sørøstre strøkene (Aker brygge, Ruseløkka, Skillebekk og de østre og sentrale delene av det «egentlige» Frogner, samt på det meste av Majorstuen. Det er åpnere bebyggelse ellers, særlig på Bygdøy, der nordre del av halvøya er landbruksarealer tilhørende Kongsgården og søndre del er preget av villabebyggelse og store museumsområder, likeledes friområder.
Den bymessige utbyggingen i bydel Frogner startet midt på 1800-tallet, etter byggingen av Slottet; det første større området som ble utbygd, var Homansbyen i nordøst. Utbyggingen skjøt for alvor fart sist på 1800-tallet og fortsatte nesten kontinuerlig frem til den annen verdenskrig. Etter krigen var det i mange tiår en meget beskjeden boligbygging i bydelen. Den har vist et visst oppsving etter at byfornyelsen kom i gang fra sist på 1980-tallet.
Bydelen har betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner i områdene nærmest sentrum, (Vestre Vika, Aker Brygge mv. i sørøst og strøket rundt Holbergs plass i nordøst) og sentralt på Majorstuen. Bydel Frogner har etter St. Hanshaugen flest arbeidsplasser av Oslos bydeler. På Bygdøy ligger en rekke viktige nasjonale museer (Norsk Folkemuseum, Vikingskipene, Norsk sjøfartsmuseum, Fram, Kon-Tiki), og ved Kirkeveien på Frogner ligger Vigelandsanlegget, en av landets mest besøkte turistattraksjoner. Lokaltrafikkhistorisk museum holder til i en tidligere sporvognshall på Majorstuen. Lengst nord i bydelen ligger en rekke høyere utdanningsinstitusjoner (Norges Musikkhøyskole, Det teologiske Menighetsfakultetet, Politihøgskolen), likeledes hovedkontorer for en rekke større statlige og private virksomheter, for eksempel Nordea Bank Norge ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon NHO og Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Langs Drammensveien og i strøket omkring ligger et flertall av de utenlandske ambassadene i Oslo.
Befolkningsforhold. Med en befolkningstetthet på 6,07 innbyggere per daa ligger Frogner klart under gjennomsnittet både for Indre by (7,1), og ikke minst Oslo som helhet (3,83 ekskl. Marka). Frogner er den av bydelene i Indre by som har hatt minst byfornyelse og boligbygging siden 1980-tallet, og har derfor også hatt den laveste befolkningsveksten i dette området, 13,2 prosent i tiårsperioden 2000–10 mot 23 prosent i Indre by og 15,6 prosent i hele Oslo.
Spesielt for Frogner er den store andelen innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) med bakgrunn fra vestlige land. I 2010 var denne andelen den største blant Oslos bydeler, 12,9 prosent i Frogner mot 7,3 prosent i Oslo som helhet. Ytterligere 8,8 prosent av Frogners folkemengde hadde innvandrerbakgrunn fra et ikke-vestlig land. Dette gir en samlet innvandrerandel på 21,7 prosent i Bydel Frogner mot 26,9 i Indre by som helhet og 27,3 prosent i hele Oslo.
Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum fra de nordre delene av bydelene er T-baneforbindelsen fra Majorstuen; denne trafikkeres av i alt seks linjer. Fra Majorstuen fører tre sporvognslinjer til Sentrum, over henholdsvis Frogner, Briskeby og Homansbyen. Sporvognslinjen fra Jar går via Skøyen og følger Drammensveien/Henrik Ibsens gate. Gjennom Bygdøy allé går flere viktige bussforbindelser til Oslo Vest og Bærum. Av de aller viktigste bussforbindelsene i Oslo etter antall passasjerer er den tverrgående linjen Skøyen–Majorstua–Torshov–Galgeberg som følger Kirkeveien (Ring 2). En annen viktig tverrgående bussrute er Aker Brygge–Solli plass–Bislett–Ila–Carl Berners plass–Helsfyr.
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (regnet fra sør) E 18 langs Frognerkilen som fører gjennom Festningstunnelen under Oslo sentrum og med en arm som leder over i Ring 1, Bygdøy allé, Majorstuveien/Uranienborgveien og endelig Pilestredet langs nordøstgrensen mot bydel St. Hanshaugen. Viktigste tverrforbindelse er Kirkeveien (Ring 2). På Majorstuen er det vognhall/verksted for T-banen.
Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen ligger på Solli plass. Viktige strøksgater er Hegdehaugsveien/Bogstadveien, Bygdøy allé/Frognerveien og Kirkeveien på Majorstuen, særlig rundt Majorstukrysset. Etter Alna har Frogner størst omsetning i butikkhandelen, likeledes flest arbeidsplasser i næringen varehandel/hotell- og restaurantdrift av bydelene. Majorstuen har politistasjon for de vestligste delene av Oslo. GTh