Forskjell mellom versjoner av «Nordre Aker (bydel)»
m (KAT flyttet siden Nordre Aker til Nordre Aker (bydel) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Nordre Aker''', administrativ bydel i Ytre by vest/nord, strekker seg fra Indre By i sør til skoggrensen mot Marka i nord; sørgrensen går noe nord for Oslos bygrense før 1948. I sør grenser Nordre Aker etter dette til bydelene St. Hanshaugen og Sagene, i vest og øst så vidt også hhv. Frogner og Grünerløkka. Nordre Aker grenser i vest til Vestre Aker i Sognsvannsbekken. I nordøst grenser den mot Lillomarka nederst i Grefsenåsen og i sørøst til Bjerke i Trondheimsveien/kraftledningen som går nordøstover fra Aker universitetssykehus. Dette gir bydel Nordre Aker grense mot seks andre bydeler i tillegg til Marka, flere enn noen annen bydel. | |
Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås med tillegg av Gaustad-området fra tidligere bydel Vinderen i vest og Blindern, Ullevål hageby og Nedre Tåsen fra tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km2) og hadde i 2010 46 287 innbyggere. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i rodene Maridalen, Movann, Skjennungen og Nordre Nordmarka i Nordmarka, likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med Solemskogen som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse rodene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker. | Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås med tillegg av Gaustad-området fra tidligere bydel Vinderen i vest og Blindern, Ullevål hageby og Nedre Tåsen fra tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km2) og hadde i 2010 46 287 innbyggere. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i rodene Maridalen, Movann, Skjennungen og Nordre Nordmarka i Nordmarka, likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med Solemskogen som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse rodene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker. | ||
− | Navn og logo. Nordre Aker fikk sitt navn i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Den var en av to bydeler i Ytre by vest/nord som ønsket å benytte »Aker» i sitt navn. Den vestligste av disse (de tidligere bydelene Røa og Vinderen) fikk da navnet [[Vestre Aker]], den østligste (de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås) Nordre Aker etter beliggenheten. Navnet Nordre Aker er ikke tidligere brukt om områder eller bydeler i Oslo eller det tidligere Aker. | + | ''Navn og logo''. Nordre Aker fikk sitt navn i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Den var en av to bydeler i Ytre by vest/nord som ønsket å benytte »Aker» i sitt navn. Den vestligste av disse (de tidligere bydelene Røa og Vinderen) fikk da navnet [[Vestre Aker]], den østligste (de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås) Nordre Aker etter beliggenheten. Navnet Nordre Aker er ikke tidligere brukt om områder eller bydeler i Oslo eller det tidligere Aker. |
Bydel Nordre Aker utgjør den delen av den tidligere Aker kommune som ligger nord for bysenteret, mellom grensen til Oslo før 1948 i sør og byggegrensen mot Marka i nord. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 8. Den har tre hovedelementer i sin logo: Marka, som grenser mot bydelen i nord og nordøst, symbolisert med to grantrær, Akerselva som renner sentralt gjennom bydelen, og en fabrikkbygning fra Brekke som viser til den tradisjonelle industrien langs elven. | Bydel Nordre Aker utgjør den delen av den tidligere Aker kommune som ligger nord for bysenteret, mellom grensen til Oslo før 1948 i sør og byggegrensen mot Marka i nord. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 8. Den har tre hovedelementer i sin logo: Marka, som grenser mot bydelen i nord og nordøst, symbolisert med to grantrær, Akerselva som renner sentralt gjennom bydelen, og en fabrikkbygning fra Brekke som viser til den tradisjonelle industrien langs elven. | ||
− | Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er svært variert, både i hustyper og bebyggelsesform, noe som ikke minst avspeiler tidspunktet for utbygging. Eldst utenom landbruksbebyggelsen er boligbebyggelsen knyttet til industrien i Nydalen som startet på midten av 1800-tallet. En større utbygging i det området som dekkes av den nåværende bydel Nordre Aker, var imidlertid betinget av utbyggingen av kommunikasjonene til Oslos sentrale områder. Til Ullevål i vest og Grefsen og Kjelsås i øst ble det i tidlig fremført sporvognslinjer, til henholdsvis Ullevål Hageby i 1925 og til Grefsen stasjon i 1902, forlenget til Kjelsås i 1934. Det ble likeledes fremført en linje til Lisa Kristoffersens plass på grensen mellom Oslo og Aker (Korsvollinjen) i 1924. Dette åpnet de mest bynære områdene i bydelen for boligbygging. I mellomkrigstiden ble det så anlagt forstadsbaner til Sognsvann og Kjelsås; disse åpnet også de sentrale og nordre delene av bydelen for utbygging. Utbyggingen frem til annen verdenskrig besto i overveiende grad av småhus. Etter krigen er det også kommet en del blokkbebyggelse i avgrensede områder, bl.a. på Nordre Åsen og på Myrer ved Kjelsås øst for Akerselva og på Nygård terrasse, Ullevålsletta og Kringsjå i vest. Fra 1990-årene er det skjedd en betydelig boligbygging i Nydalen som en del av byutviklingen her. | + | ''Bebyggelse''. Boligbebyggelsen i bydelen er svært variert, både i hustyper og bebyggelsesform, noe som ikke minst avspeiler tidspunktet for utbygging. Eldst utenom landbruksbebyggelsen er boligbebyggelsen knyttet til industrien i Nydalen som startet på midten av 1800-tallet. En større utbygging i det området som dekkes av den nåværende bydel Nordre Aker, var imidlertid betinget av utbyggingen av kommunikasjonene til Oslos sentrale områder. Til Ullevål i vest og Grefsen og Kjelsås i øst ble det i tidlig fremført sporvognslinjer, til henholdsvis Ullevål Hageby i 1925 og til Grefsen stasjon i 1902, forlenget til Kjelsås i 1934. Det ble likeledes fremført en linje til Lisa Kristoffersens plass på grensen mellom Oslo og Aker (Korsvollinjen) i 1924. Dette åpnet de mest bynære områdene i bydelen for boligbygging. I mellomkrigstiden ble det så anlagt forstadsbaner til Sognsvann og Kjelsås; disse åpnet også de sentrale og nordre delene av bydelen for utbygging. Utbyggingen frem til annen verdenskrig besto i overveiende grad av småhus. Etter krigen er det også kommet en del blokkbebyggelse i avgrensede områder, bl.a. på Nordre Åsen og på Myrer ved Kjelsås øst for Akerselva og på Nygård terrasse, Ullevålsletta og Kringsjå i vest. Fra 1990-årene er det skjedd en betydelig boligbygging i Nydalen som en del av byutviklingen her. |
Nordre Aker har et betydelig antall arbeidsplasser; av bydelene har bare St. Hanshaugen og Frogner flere (utenom Sentrum). Arbeidsplassene finner en særlig i vest der det ligger flere større statlige institusjoner som Universitetet i Oslo, Meteorologisk Institutt, Forskningsparken AS, Rikshospitalet (nå del av Oslo universitetssykehus), Norges Idrettshøgskole, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo, mv., likeledes i Nydalen/Sandaker sentralt i bydelen med bl.a. Handelshøyskolen BI, grafisk industri og forlagsvirksomhet, atskillig ITK-virksomhet, mv. Norsk Teknisk Museum ligger på Kjelsås i nordøst. Ullevaal stadion er i tillegg til idrettsanlegget også hovedkvarter for store deler av administrasjonen av norsk idrett. | Nordre Aker har et betydelig antall arbeidsplasser; av bydelene har bare St. Hanshaugen og Frogner flere (utenom Sentrum). Arbeidsplassene finner en særlig i vest der det ligger flere større statlige institusjoner som Universitetet i Oslo, Meteorologisk Institutt, Forskningsparken AS, Rikshospitalet (nå del av Oslo universitetssykehus), Norges Idrettshøgskole, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo, mv., likeledes i Nydalen/Sandaker sentralt i bydelen med bl.a. Handelshøyskolen BI, grafisk industri og forlagsvirksomhet, atskillig ITK-virksomhet, mv. Norsk Teknisk Museum ligger på Kjelsås i nordøst. Ullevaal stadion er i tillegg til idrettsanlegget også hovedkvarter for store deler av administrasjonen av norsk idrett. | ||
− | Befolkningsforhold. Nordre Aker er blant Oslos største bydeler etter folketall, og har hatt et oppsving i befolkningsveksten etter 2000; særlig merkes i denne sammenheng byggevirksomheten i Nydalen. I tiårsperioden 2000–10 var veksten i folketallet 19,5 % mot 15,6 % i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,41 innbyggere per dekar ligger Nordre Aker høyere enn både Ytre by vest/nord (2,97) og Ytre by som helhet (3,03), men lavere enn i Oslo som helhet (3,83 innbyggere per dekar ekskl. Marka). | + | ''Befolkningsforhold''. Nordre Aker er blant Oslos største bydeler etter folketall, og har hatt et oppsving i befolkningsveksten etter 2000; særlig merkes i denne sammenheng byggevirksomheten i Nydalen. I tiårsperioden 2000–10 var veksten i folketallet 19,5 % mot 15,6 % i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,41 innbyggere per dekar ligger Nordre Aker høyere enn både Ytre by vest/nord (2,97) og Ytre by som helhet (3,03), men lavere enn i Oslo som helhet (3,83 innbyggere per dekar ekskl. Marka). |
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Nordre Aker er blant byens laveste. I 2010 utgjorde denne andelen 15,4 %, hvorav 7 % hadde bakgrunn fra vestlige og 8,1 % fra ikke-vestlige land. Til sammenligning utgjorde innvandrerbefolkningen dette året i alt 27,3 prosent i hele Oslo. | Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Nordre Aker er blant byens laveste. I 2010 utgjorde denne andelen 15,4 %, hvorav 7 % hadde bakgrunn fra vestlige og 8,1 % fra ikke-vestlige land. Til sammenligning utgjorde innvandrerbefolkningen dette året i alt 27,3 prosent i hele Oslo. | ||
− | Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelser til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er T-baneforbindelsene Sognsvann–Stortinget–Mortensrud og T-baneringen, for Gaustad-området også T-baneforbindelsen Frognerseteren–Stortinget–Helsfyr. T-baneringen betjener også området Nydalen sentralt i bydelen og Storo og Nordre Åsen i øst. De sentrale delene av bydelen har flere bussruter til sentrum, bl.a. Tåsen–Ekeberg Hageby via Tåsenveien, Bygdøy–Nydalen og Helsfyr–Nydalen via Maridalsveien, samt Aker brygge–Kjelsås stasjon via Maridalsveien/Frysjaveien. De østre delene av bydelen har sporvognforbindelse med Sentrum (fra Kjelsås og Disen via henholdsvis Torshov og Sinsen). Viktige tverrgående forbindelser er bussforbindelsene på henholdsvis Ring 3 (Lysaker–Simensbråten) og Carl Kjelsens vei/Frysjaveien/Kjelsåsveien (Majorstuen–Karihaugen). Sentralt gjennom bydelen går Gjøvikbanen med tre stasjoner på lokalforbindelsen Skøyen–Oslo S–Jaren i bydelen (Grefsen, Nydalen og Kjelsås). | + | ''Samferdsel''. Viktigste kollektivforbindelser til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er T-baneforbindelsene Sognsvann–Stortinget–Mortensrud og T-baneringen, for Gaustad-området også T-baneforbindelsen Frognerseteren–Stortinget–Helsfyr. T-baneringen betjener også området Nydalen sentralt i bydelen og Storo og Nordre Åsen i øst. De sentrale delene av bydelen har flere bussruter til sentrum, bl.a. Tåsen–Ekeberg Hageby via Tåsenveien, Bygdøy–Nydalen og Helsfyr–Nydalen via Maridalsveien, samt Aker brygge–Kjelsås stasjon via Maridalsveien/Frysjaveien. De østre delene av bydelen har sporvognforbindelse med Sentrum (fra Kjelsås og Disen via henholdsvis Torshov og Sinsen). Viktige tverrgående forbindelser er bussforbindelsene på henholdsvis Ring 3 (Lysaker–Simensbråten) og Carl Kjelsens vei/Frysjaveien/Kjelsåsveien (Majorstuen–Karihaugen). Sentralt gjennom bydelen går Gjøvikbanen med tre stasjoner på lokalforbindelsen Skøyen–Oslo S–Jaren i bydelen (Grefsen, Nydalen og Kjelsås). |
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (fra vest): Nordbergveien/Tåsenveien, Maridalsveien, Grefsenveien, Kjelsåsveien/Lofthusveien og Trondheimsveien som danner bydelsgrensen lengst i sørøst. På Grefsen har Oslo Sporvognsdrift sitt hovedkvarter og viktigste vognhall/verksted. | Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (fra vest): Nordbergveien/Tåsenveien, Maridalsveien, Grefsenveien, Kjelsåsveien/Lofthusveien og Trondheimsveien som danner bydelsgrensen lengst i sørøst. På Grefsen har Oslo Sporvognsdrift sitt hovedkvarter og viktigste vognhall/verksted. | ||
− | Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen holder til i Nydalen. Forretnings- og servicesentre på Ullevål Stadion, Tåsen, Nydalen og på Storo like utenfor bydelsgrensen i sørøst, sistnevnte også av regional betydning. GTh | + | ''Senterdannelser mv''. Bydelsadministrasjonen holder til i Nydalen. Forretnings- og servicesentre på Ullevål Stadion, Tåsen, Nydalen og på Storo like utenfor bydelsgrensen i sørøst, sistnevnte også av regional betydning. GTh |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == |
Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 15:55
Nordre Aker, administrativ bydel i Ytre by vest/nord, strekker seg fra Indre By i sør til skoggrensen mot Marka i nord; sørgrensen går noe nord for Oslos bygrense før 1948. I sør grenser Nordre Aker etter dette til bydelene St. Hanshaugen og Sagene, i vest og øst så vidt også hhv. Frogner og Grünerløkka. Nordre Aker grenser i vest til Vestre Aker i Sognsvannsbekken. I nordøst grenser den mot Lillomarka nederst i Grefsenåsen og i sørøst til Bjerke i Trondheimsveien/kraftledningen som går nordøstover fra Aker universitetssykehus. Dette gir bydel Nordre Aker grense mot seks andre bydeler i tillegg til Marka, flere enn noen annen bydel.
Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås med tillegg av Gaustad-området fra tidligere bydel Vinderen i vest og Blindern, Ullevål hageby og Nedre Tåsen fra tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km2) og hadde i 2010 46 287 innbyggere. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i rodene Maridalen, Movann, Skjennungen og Nordre Nordmarka i Nordmarka, likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med Solemskogen som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse rodene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker.
Navn og logo. Nordre Aker fikk sitt navn i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Den var en av to bydeler i Ytre by vest/nord som ønsket å benytte »Aker» i sitt navn. Den vestligste av disse (de tidligere bydelene Røa og Vinderen) fikk da navnet Vestre Aker, den østligste (de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås) Nordre Aker etter beliggenheten. Navnet Nordre Aker er ikke tidligere brukt om områder eller bydeler i Oslo eller det tidligere Aker.
Bydel Nordre Aker utgjør den delen av den tidligere Aker kommune som ligger nord for bysenteret, mellom grensen til Oslo før 1948 i sør og byggegrensen mot Marka i nord. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 8. Den har tre hovedelementer i sin logo: Marka, som grenser mot bydelen i nord og nordøst, symbolisert med to grantrær, Akerselva som renner sentralt gjennom bydelen, og en fabrikkbygning fra Brekke som viser til den tradisjonelle industrien langs elven.
Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er svært variert, både i hustyper og bebyggelsesform, noe som ikke minst avspeiler tidspunktet for utbygging. Eldst utenom landbruksbebyggelsen er boligbebyggelsen knyttet til industrien i Nydalen som startet på midten av 1800-tallet. En større utbygging i det området som dekkes av den nåværende bydel Nordre Aker, var imidlertid betinget av utbyggingen av kommunikasjonene til Oslos sentrale områder. Til Ullevål i vest og Grefsen og Kjelsås i øst ble det i tidlig fremført sporvognslinjer, til henholdsvis Ullevål Hageby i 1925 og til Grefsen stasjon i 1902, forlenget til Kjelsås i 1934. Det ble likeledes fremført en linje til Lisa Kristoffersens plass på grensen mellom Oslo og Aker (Korsvollinjen) i 1924. Dette åpnet de mest bynære områdene i bydelen for boligbygging. I mellomkrigstiden ble det så anlagt forstadsbaner til Sognsvann og Kjelsås; disse åpnet også de sentrale og nordre delene av bydelen for utbygging. Utbyggingen frem til annen verdenskrig besto i overveiende grad av småhus. Etter krigen er det også kommet en del blokkbebyggelse i avgrensede områder, bl.a. på Nordre Åsen og på Myrer ved Kjelsås øst for Akerselva og på Nygård terrasse, Ullevålsletta og Kringsjå i vest. Fra 1990-årene er det skjedd en betydelig boligbygging i Nydalen som en del av byutviklingen her.
Nordre Aker har et betydelig antall arbeidsplasser; av bydelene har bare St. Hanshaugen og Frogner flere (utenom Sentrum). Arbeidsplassene finner en særlig i vest der det ligger flere større statlige institusjoner som Universitetet i Oslo, Meteorologisk Institutt, Forskningsparken AS, Rikshospitalet (nå del av Oslo universitetssykehus), Norges Idrettshøgskole, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo, mv., likeledes i Nydalen/Sandaker sentralt i bydelen med bl.a. Handelshøyskolen BI, grafisk industri og forlagsvirksomhet, atskillig ITK-virksomhet, mv. Norsk Teknisk Museum ligger på Kjelsås i nordøst. Ullevaal stadion er i tillegg til idrettsanlegget også hovedkvarter for store deler av administrasjonen av norsk idrett.
Befolkningsforhold. Nordre Aker er blant Oslos største bydeler etter folketall, og har hatt et oppsving i befolkningsveksten etter 2000; særlig merkes i denne sammenheng byggevirksomheten i Nydalen. I tiårsperioden 2000–10 var veksten i folketallet 19,5 % mot 15,6 % i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,41 innbyggere per dekar ligger Nordre Aker høyere enn både Ytre by vest/nord (2,97) og Ytre by som helhet (3,03), men lavere enn i Oslo som helhet (3,83 innbyggere per dekar ekskl. Marka).
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Nordre Aker er blant byens laveste. I 2010 utgjorde denne andelen 15,4 %, hvorav 7 % hadde bakgrunn fra vestlige og 8,1 % fra ikke-vestlige land. Til sammenligning utgjorde innvandrerbefolkningen dette året i alt 27,3 prosent i hele Oslo.
Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelser til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er T-baneforbindelsene Sognsvann–Stortinget–Mortensrud og T-baneringen, for Gaustad-området også T-baneforbindelsen Frognerseteren–Stortinget–Helsfyr. T-baneringen betjener også området Nydalen sentralt i bydelen og Storo og Nordre Åsen i øst. De sentrale delene av bydelen har flere bussruter til sentrum, bl.a. Tåsen–Ekeberg Hageby via Tåsenveien, Bygdøy–Nydalen og Helsfyr–Nydalen via Maridalsveien, samt Aker brygge–Kjelsås stasjon via Maridalsveien/Frysjaveien. De østre delene av bydelen har sporvognforbindelse med Sentrum (fra Kjelsås og Disen via henholdsvis Torshov og Sinsen). Viktige tverrgående forbindelser er bussforbindelsene på henholdsvis Ring 3 (Lysaker–Simensbråten) og Carl Kjelsens vei/Frysjaveien/Kjelsåsveien (Majorstuen–Karihaugen). Sentralt gjennom bydelen går Gjøvikbanen med tre stasjoner på lokalforbindelsen Skøyen–Oslo S–Jaren i bydelen (Grefsen, Nydalen og Kjelsås).
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (fra vest): Nordbergveien/Tåsenveien, Maridalsveien, Grefsenveien, Kjelsåsveien/Lofthusveien og Trondheimsveien som danner bydelsgrensen lengst i sørøst. På Grefsen har Oslo Sporvognsdrift sitt hovedkvarter og viktigste vognhall/verksted.
Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen holder til i Nydalen. Forretnings- og servicesentre på Ullevål Stadion, Tåsen, Nydalen og på Storo like utenfor bydelsgrensen i sørøst, sistnevnte også av regional betydning. GTh
Referanser i denne artikkelen
Vestre Aker, Vestre Aker dppage2