Forskjell mellom versjoner av «Elsero»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Arnstein Arnebergs vei 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 for fabrikkeier Wilhelm Mustad (ark....") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Arnstein Arnebergs vei 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 for fabrikkeier Wilhelm Mustad ( | + | '''Elsero,''' [[Arnstein Arnebergs vei]] 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 (ark. Arnstein Arneberg) for fabrikkeier Wilhelm Mustad (1877–1961) ; trolig Arnebergs mest kjente villa, og et hovedverk innen norsk villaarkitektur. I tillegg til hoveddelen består bygningen av to sidefløyer i en etasje omkring en tidligere rosengård begrenset av en mur mot sørvest. Stuen har veggdekorasjoner av Alf Rolfsen. Tildelt Houens diplom 1927. Eiendommen hadde før krigen en stor hage med tennisbane, som nå er bebygd med lavblokker. |
| + | |||
| + | Villaen ble under krigen rekvirert og tatt i bruk som sykepleierskole for Det tyske Røde Kors, og her fikk jenter som hadde vervet seg som sykesøstre utdannelse, før de ble sendt til Tyskland for å pleie sårede tyske soldater. Mange av dem ble sendt videre til Østfronten, de ble derfor senere kalt frontsøstre og etter krigen straffet som landsforrædere. Etter Hanna Kvanmos bok «Dommen», utgitt 1990, ble det debatt om hvordan frontsøstrene var blitt behandlet. På bakgrunn av dette kom Norges Røde Kors med en formell beklagelse av behandlingen frontsøstrene hadde fått etter krigen. | ||
| + | |||
| + | Det har vært atskillig debatt omkring dette huset, om byggingen av blokkene i hagen, om disponeringen av huset og om manglende vedlikehold og lite pietetsfulle moderniseringsarbeider. Elsero ble fredet 1984. | ||
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
[[Arnstein Arnebergs vei]], [[Hare-Krishnabevegelsen]] | [[Arnstein Arnebergs vei]], [[Hare-Krishnabevegelsen]] | ||
| + | [[Kategori:Historiske bygninger]] | ||
| + | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 11. apr. 2018 kl. 15:32
Elsero, Arnstein Arnebergs vei 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 (ark. Arnstein Arneberg) for fabrikkeier Wilhelm Mustad (1877–1961) ; trolig Arnebergs mest kjente villa, og et hovedverk innen norsk villaarkitektur. I tillegg til hoveddelen består bygningen av to sidefløyer i en etasje omkring en tidligere rosengård begrenset av en mur mot sørvest. Stuen har veggdekorasjoner av Alf Rolfsen. Tildelt Houens diplom 1927. Eiendommen hadde før krigen en stor hage med tennisbane, som nå er bebygd med lavblokker.
Villaen ble under krigen rekvirert og tatt i bruk som sykepleierskole for Det tyske Røde Kors, og her fikk jenter som hadde vervet seg som sykesøstre utdannelse, før de ble sendt til Tyskland for å pleie sårede tyske soldater. Mange av dem ble sendt videre til Østfronten, de ble derfor senere kalt frontsøstre og etter krigen straffet som landsforrædere. Etter Hanna Kvanmos bok «Dommen», utgitt 1990, ble det debatt om hvordan frontsøstrene var blitt behandlet. På bakgrunn av dette kom Norges Røde Kors med en formell beklagelse av behandlingen frontsøstrene hadde fått etter krigen.
Det har vært atskillig debatt omkring dette huset, om byggingen av blokkene i hagen, om disponeringen av huset og om manglende vedlikehold og lite pietetsfulle moderniseringsarbeider. Elsero ble fredet 1984.