Forskjell mellom versjoner av «Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Trondheimsveien 375, anlagt på Bredtvet gård hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Trondheimsveien 375, anlagt på Bredtvet gård hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet var i drift 1919–23. Eiendommen ble overtatt av staten 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere på Bredtvet, men bevilgning ble ikke gitt før 1939. Krigen kullkastet planen | + | '''Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt''', [[Trondheimsveien]] 375, anlagt på [[Bredtvet (gård)|Bredtvet gård]] hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet var i drift 1919–23. Eiendommen ble overtatt av staten 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere på Bredtvet, men bevilgning ble ikke gitt før 1939. Krigen kullkastet denne planen. |
| − | Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er underlagt Kriminalomsorgen Region Øst og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. Fengselet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i Bredtvetveien 2 b. Totalt har anstalten ordinær kapasitet på 54 plasser. | + | I 1941 ble Bredtvet og et område på 7200 m² beslaglagt av tyskerne og tatt i bruk som politisk fengsel for menn etter beslutning av NS-myndighetene. Her ble også jødiske menn fra Oslo som ble arrestert i oktober 1942 satt inn, før videresending til fangeleiren Berg utenfor Tønsberg. En måned senere ble de videresendt til Auschwitz, der de aller fleste omkom. Fengselet hørte til ''Aussenkommando'' ''Oslo'', og var en del av av ''Stalag 303'', som hadde hovedkvarter på Lillehammer. 13. april 1945 var 152 sovjetiske krigsfanger internert her, underlagt ''4.'' ''Sicherheitsbatallion 668''. Ovenfor [[Sletteløkka]], der Linderud leir ligger nå, lå en arbeidsleir, dit fangene ble transportert daglig. Ved fengselet fantes det også et lite tysk leiranlegg, ''Lager Bredtvet'', med tre 60-manns mannskapsbrakker, en spisebrakke, en garasjebrakke og en lagerbrakke. |
| + | |||
| + | Etter frigjøringen ble fengselet overtatt av hjemmefrontstyrker og allierte tropper. De hadde blant annet ansvaret for 152 tyskere som fremdeles befant seg i leiren. Bredtvet ble fra 1945 brukt som kvinnefengsel i forbindelse med landssvikoppgjøret. Her satt blant annet lederen for NS’ kvinneorganisasjon Olga Bjoner hele to år i varetekt, før hun ble dømt til seks års fengsel i 1948. I 1955 utgav hun en bok som var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, ''Dette har hendt''. I 1949 ble Fengselet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet. | ||
| + | |||
| + | Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er underlagt Kriminalomsorgen Region Øst og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. Fengselet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i [[Bredtvetveien]] 2 b. Totalt har anstalten ordinær kapasitet på 54 plasser. | ||
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
[[Bredtvet]], [[Bredtvet dppage2]], [[Trondheimsveien]] | [[Bredtvet]], [[Bredtvet dppage2]], [[Trondheimsveien]] | ||
| + | [[Kategori:Fengsler]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 17. apr. 2018 kl. 18:47
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Trondheimsveien 375, anlagt på Bredtvet gård hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet var i drift 1919–23. Eiendommen ble overtatt av staten 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere på Bredtvet, men bevilgning ble ikke gitt før 1939. Krigen kullkastet denne planen.
I 1941 ble Bredtvet og et område på 7200 m² beslaglagt av tyskerne og tatt i bruk som politisk fengsel for menn etter beslutning av NS-myndighetene. Her ble også jødiske menn fra Oslo som ble arrestert i oktober 1942 satt inn, før videresending til fangeleiren Berg utenfor Tønsberg. En måned senere ble de videresendt til Auschwitz, der de aller fleste omkom. Fengselet hørte til Aussenkommando Oslo, og var en del av av Stalag 303, som hadde hovedkvarter på Lillehammer. 13. april 1945 var 152 sovjetiske krigsfanger internert her, underlagt 4. Sicherheitsbatallion 668. Ovenfor Sletteløkka, der Linderud leir ligger nå, lå en arbeidsleir, dit fangene ble transportert daglig. Ved fengselet fantes det også et lite tysk leiranlegg, Lager Bredtvet, med tre 60-manns mannskapsbrakker, en spisebrakke, en garasjebrakke og en lagerbrakke.
Etter frigjøringen ble fengselet overtatt av hjemmefrontstyrker og allierte tropper. De hadde blant annet ansvaret for 152 tyskere som fremdeles befant seg i leiren. Bredtvet ble fra 1945 brukt som kvinnefengsel i forbindelse med landssvikoppgjøret. Her satt blant annet lederen for NS’ kvinneorganisasjon Olga Bjoner hele to år i varetekt, før hun ble dømt til seks års fengsel i 1948. I 1955 utgav hun en bok som var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, Dette har hendt. I 1949 ble Fengselet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet.
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er underlagt Kriminalomsorgen Region Øst og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. Fengselet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i Bredtvetveien 2 b. Totalt har anstalten ordinær kapasitet på 54 plasser.