Forskjell mellom versjoner av «Akershus landsfengsel»
(Created page with "Fengsel på Akershus festning. Lovbrytere som ble dømt til frihetsstraff, ble fra 1730-årene anbrakt i arbeid på festningene (slavearbeid), særlig på Akershus, som til sl...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Akershus landsfengsel,''' fengsel på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Lovbrytere som ble dømt til frihetsstraff, ble fra 1730-årene anbrakt i arbeid på festningene (slavearbeid), særlig på Akershus, som til slutt hadde plass til ca. 300 fanger. Ved fengselsloven av 1900 fikk anstalten navn av landsfengsel. | |
| − | + | Fengselet mottok til begynnelsen av 1930-årene tidligere straffede som skulle utholde lengre tids straff. Fangene var anbrakt på fellessaler. I 1932 var det endel opptøyer ved fengselet. Det ble deretter delvis ombygd og fra 1937 tatt i bruk som særanstalt for sikrings- og forvaringsdømte. Anstalten ble overtatt av tyskerne 15. april 1940 og under hele okkupasjonen anvendt som tysk fengsel ''(Kriegswehrmachtgefängnis)'' for norske motstandsfolk. Etter krigen ble det tatt i bruk som fengsel for landssvikere og en del tyske krigsforbrytere, 1945–46 administrert av de allierte. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. Quisling som til slutten av juli satt i politiarresten på [[Møllergata]] 19, var deretter fengslet her til han ble henrettet på vestsiden av Skarpenords kruttårn 24. oktober 1945 etter å ha blitt dømt til døden i [[Logen|Logens]] gamle festsal 10. september. 1946–50 ble fengselet brukt av norske myndigheter som landssvikanstalt. Flere som var dødsdømte for krigsforbrytelser og landsforræderi satt her før de ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1950. | |
| + | [[Kategori:Fengsler]] | ||
Revisjonen fra 19. mai 2018 kl. 16:33
Akershus landsfengsel, fengsel på Akershus festning. Lovbrytere som ble dømt til frihetsstraff, ble fra 1730-årene anbrakt i arbeid på festningene (slavearbeid), særlig på Akershus, som til slutt hadde plass til ca. 300 fanger. Ved fengselsloven av 1900 fikk anstalten navn av landsfengsel.
Fengselet mottok til begynnelsen av 1930-årene tidligere straffede som skulle utholde lengre tids straff. Fangene var anbrakt på fellessaler. I 1932 var det endel opptøyer ved fengselet. Det ble deretter delvis ombygd og fra 1937 tatt i bruk som særanstalt for sikrings- og forvaringsdømte. Anstalten ble overtatt av tyskerne 15. april 1940 og under hele okkupasjonen anvendt som tysk fengsel (Kriegswehrmachtgefängnis) for norske motstandsfolk. Etter krigen ble det tatt i bruk som fengsel for landssvikere og en del tyske krigsforbrytere, 1945–46 administrert av de allierte. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. Quisling som til slutten av juli satt i politiarresten på Møllergata 19, var deretter fengslet her til han ble henrettet på vestsiden av Skarpenords kruttårn 24. oktober 1945 etter å ha blitt dømt til døden i Logens gamle festsal 10. september. 1946–50 ble fengselet brukt av norske myndigheter som landssvikanstalt. Flere som var dødsdømte for krigsforbrytelser og landsforræderi satt her før de ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1950.