Forskjell mellom versjoner av «Langes gate»
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''3.''' Bygård kjøpt av kommunen 1999 for drift av kommunalt hospits. I 1987 var gården en tid okkupert. | '''3.''' Bygård kjøpt av kommunen 1999 for drift av kommunalt hospits. I 1987 var gården en tid okkupert. | ||
| − | '''11.''' En treetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Isak Jelaawitz (f. 1882) som drev firmaet ''Partiinkjøpet''. Han var gift med Esther (f. Scheer 1888). De hadde fem barn: David Philip Jelo (f. 1904) som var forretningsmann, Fanny (f. 1906) som arbeidet i farens firma, Herman Jelo (f. 1908) som var herrefrisør, Dora Jelowitz (f. 1910) som var ekspeditrise hos Petrine Nielsen og Sara Selma (f. 1920) som i 1942 giftet seg med David Glickman og flyttet til [[Markveien]] 67. I en annen eilighet bodde enkefru Olga Golde Scheer (f. 1862), Esther Jelaawitz’ mor, og datteren Fanny Charlotte (f. 1901) disponent i ''Brogatens Dressutsalg.'' Alle åtte ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Isak Jelaawitz og kvinnene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David Jelo døde 12. desember og broren Herman 2. januar 1943. I fortauet utenfor huset er det satt ned 8 | + | '''11.''' En treetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Isak Jelaawitz (f. 1882) som drev firmaet ''Partiinkjøpet''. Han var gift med Esther (f. Scheer 1888). De hadde fem barn: David Philip Jelo (f. 1904) som var forretningsmann, Fanny (f. 1906) som arbeidet i farens firma, Herman Jelo (f. 1908) som var herrefrisør, Dora Jelowitz (f. 1910) som var ekspeditrise hos Petrine Nielsen og Sara Selma (f. 1920) som i 1942 giftet seg med David Glickman og flyttet til [[Markveien]] 67. I en annen eilighet bodde enkefru Olga Golde Scheer (f. 1862), Esther Jelaawitz’ mor, og datteren Fanny Charlotte (f. 1901) disponent i ''Brogatens Dressutsalg.'' Alle åtte ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Isak Jelaawitz og kvinnene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David Jelo døde 12. desember og broren Herman 2. januar 1943. I fortauet utenfor huset er det satt ned 8 [[snublesteiner]] til minne om dem. Også Sara og hennes mann David Glickman ble deportert og døde i Auschwitz. |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Snublesteiner]] | ||
Revisjonen fra 21. mai 2018 kl. 08:56
Langes gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra St. Olavs gate til Frimanns gate, leiegårdsbebyggelse. Oppkalt 1864 etter riksarkivar Christian Christoph Andreas Lange (1810–61), som begynte utgivelsen av Diplomatarium Norvegicum, samlingen av norske middelalderdokumenter. Det gamle Rikshospitalet hadde hovedinngang fra Langes gate.
Bygninger m.m.:
3. Bygård kjøpt av kommunen 1999 for drift av kommunalt hospits. I 1987 var gården en tid okkupert.
11. En treetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Isak Jelaawitz (f. 1882) som drev firmaet Partiinkjøpet. Han var gift med Esther (f. Scheer 1888). De hadde fem barn: David Philip Jelo (f. 1904) som var forretningsmann, Fanny (f. 1906) som arbeidet i farens firma, Herman Jelo (f. 1908) som var herrefrisør, Dora Jelowitz (f. 1910) som var ekspeditrise hos Petrine Nielsen og Sara Selma (f. 1920) som i 1942 giftet seg med David Glickman og flyttet til Markveien 67. I en annen eilighet bodde enkefru Olga Golde Scheer (f. 1862), Esther Jelaawitz’ mor, og datteren Fanny Charlotte (f. 1901) disponent i Brogatens Dressutsalg. Alle åtte ble deportert med Donau 26. november 1942. Isak Jelaawitz og kvinnene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. David Jelo døde 12. desember og broren Herman 2. januar 1943. I fortauet utenfor huset er det satt ned 8 snublesteiner til minne om dem. Også Sara og hennes mann David Glickman ble deportert og døde i Auschwitz.