Forskjell mellom versjoner av «Anton Schjøths gate»

Revisjonen fra 8. jun. 2018 kl. 18:22

Anton Schjøths gate, Valleløkken, bydel St. Hanshaugen, boliggate fra Geitmyrsveien til Ullevålsveien, gangvei mellom den østlige enden av gaten med bebyggelsen i Frølichbyen og resten av veien til Ullevålsveien. Oppkalt 1879 etter Anton Christian Gunnerus Schjøth (1807–72), departementsmann og redaktør av Christiania Intelligentssedler 1834–57. Tok sammen med banksjef F. H. Frølich initiativ til oppføring av små halvannen etasjes bolighus av soltørket leire, den såkalte Frølichbyen. Langs nordsiden av gatens vestlige del ligger en rekke gårder fra tiden før den første verdenskrig, preget av nybarokk og jugendstil. På den andre siden av gaten ligger frittliggende boligblokker fra 1920-årene.

Bygninger m.m.:

1–5 tilhører Frølichbyen

2 var bolig for banksjef Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), Frølich selv bodde på Lovisenberg.

3. Her bodde i mange år maleren og grafikeren, overlærer ved Kunst- og håndverksskolen Johan Nordhagen (1856–1956).

10. Treetasjes nyklassisistisk boligblokk fra 1930 (ark. Ivar Næss). For å unngå bebyggelse på baksiden av gården kjøpte boligselskapet tomten, og anla tennisbane her. Initiativtaker var den idrettsinteresserte styreformannen, Rolf Nestor, en av stifterne av Frigg og norgesmester med klubben i 1914.

11. Treetasjes, nybarokk leiegård med nylouisseize detaljer og mansardtak, oppført 1913 (ark. Søren Wiese Opsahl).

12, 16 og 18. Treetasjes leiegårder i stram nybarokk, oppført 1923–26 (ark. Jens Zetlitz Kielland).

19. Karakteristisk jugendhus oppført 1912/13, antakelig tegnet av byggherren, murmester P. Kristensen.

21. Treetasjes leiegård i nybarokk med mansardtak, oppført 1913/14 (ark. Søren Wiese Opsahl).

23. Et funkishus ut mot «Idioten» fra 1930 (ark. Kirsten Sand).

25. En særpreget jugendvilla fra 1904, godt synlig fra Ullevålsveien og General Birchs gate (ark Henrik Nissen).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Valleløkken, bydel St. Hanshaugen, boliggate fra Geitmyrsveien til Ullevålsveien, gangvei mellom den østlige enden av gaten med bebyggelsen i [[Frølichbyen]] og resten av veien til Ullevålsveien. Oppkalt 1879 etter Anton Christian Gunnerus Schjøth (1807–72), departementsmann og redaktør av Christiania Intelligentssedler 1834–57. Tok sammen med banksjef F. H. Frølich initiativ til oppføring av små halvannen etasjes bolighus av soltørket leire, den såkalte Frølichbyen. Langs nordsiden av gatens vestlige del ligger en rekke gårder fra tiden før den første verdenskrig, preget av nybarokk og jugendstil. På den andre siden av gaten ligger frittliggende boligblokker fra 1920-årene. – 1–5  tilhører Frølichbyen; nr. 2 var bolig for banksjef Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), Frølich selv bodde på [[Lovisenberg dppage2]]. – 3. Her bodde i mange år maleren og grafikeren, overlærer ved Kunst- og håndverksskolen Johan Nordhagen (1856–1956). – 10. Treetasjes nyklassisistisk boligblokk fra 1930 (ark. Ivar Næss). For å unngå bebyggelse på baksiden av gården kjøpte boligselskapet tomten, og anla tennisbane her. Initiativtaker var den idrettsinteresserte styreformannen, Rolf Nestor, en av stifterne av Frigg og norgesmester med klubben i 1914. – 11. Treetasjes, nybarokk leiegård med nylouisseize detaljer og mansardtak, oppført 1913 (ark. Søren Wiese Opsahl). – 12, 16 og 18.  treetasjes leiegårder i stram nybarokk, oppført 1923–26 (ark. Jens Zetlitz Kielland). – 19. Karakteristisk jugendhus oppført 1912/13, antakelig tegnet av byggherren, murmester P. Kristensen. – 21. Treetasjes leiegård i nybarokk med mansardtak, oppført 1913/14 (ark. Søren Wiese Opsahl). – 23. Et funkishus ut mot [[Lovisenberg dppage2]] fra 1930 (ark. Kirsten Sand). – 25. En særpreget jugendvilla fra 1904, godt synlig fra Ullevålsveien og General Birchs gate (ark Henrik Nissen).
+'''Anton Schjøths gate''', [[Valleløkken]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], boliggate fra [[Geitmyrsveien]] til [[Ullevålsveien|Ullevålsveien,]] gangvei mellom den østlige enden av gaten med bebyggelsen i [[Frølichbyen]] og resten av veien til Ullevålsveien. Oppkalt 1879 etter Anton Christian Gunnerus Schjøth (1807–72), departementsmann og redaktør av Christiania Intelligentssedler 1834–57. Tok sammen med banksjef F. H. Frølich initiativ til oppføring av små halvannen etasjes bolighus av soltørket leire, den såkalte [[Frølichbyen]]. Langs nordsiden av gatens vestlige del ligger en rekke gårder fra tiden før den første verdenskrig, preget av nybarokk og jugendstil. På den andre siden av gaten ligger frittliggende boligblokker fra 1920-årene.
-== Referanser i denne artikkelen ==
+''Bygninger m.m.:''
-[[Frølichbyen]], [[«Idioten»]], [[Lovisenberg]], [[Lovisenberg dppage2]]
+'''1–5''' tilhører [[Frølichbyen]]
-== Referanser til denne artikkelen ==
+'''2''' var bolig for banksjef Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), Frølich selv bodde på [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg.]]
-[[Frølichbyen]]
+'''3.''' Her bodde i mange år maleren og grafikeren, overlærer ved Kunst- og håndverksskolen Johan Nordhagen (1856–1956).
+'''10.''' Treetasjes nyklassisistisk boligblokk fra 1930 (ark. Ivar Næss). For å unngå bebyggelse på baksiden av gården kjøpte boligselskapet tomten, og anla tennisbane her. Initiativtaker var den idrettsinteresserte styreformannen, Rolf Nestor, en av stifterne av [[Frigg]] og norgesmester med klubben i 1914.
+'''11.''' Treetasjes, nybarokk leiegård med nylouisseize detaljer og mansardtak, oppført 1913 (ark. Søren Wiese Opsahl).
+'''12, 16''' og '''18'''. Treetasjes leiegårder i stram nybarokk, oppført 1923–26 (ark. Jens Zetlitz Kielland).
+'''19.''' Karakteristisk jugendhus oppført 1912/13, antakelig tegnet av byggherren, murmester P. Kristensen.
+'''21.''' Treetasjes leiegård i nybarokk med mansardtak, oppført 1913/14 (ark. Søren Wiese Opsahl).
+'''23.''' Et funkishus ut mot [[«Idioten»]] fra 1930 (ark. Kirsten Sand).
+'''25.''' En særpreget jugendvilla fra 1904, godt synlig fra [[Ullevålsveien]] og [[General Birchs gate]] (ark Henrik Nissen).
+[[Kategori:Gater]]
+[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
+[[Kategori:Arkitektur og bygningshistorie]]