Forskjell mellom versjoner av «Oslo Kino AS»
(Created page with "Aksjeselskap som eier og driver de fleste kinoene i Oslo. Etablert 1926, het frem til 25. juni 2007 Oslo Kinematografer. Selskapet var opprinnelig kommunalt og hadde monopol p...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Oslo Kino AS,''' tidligere aksjeselskap som eier og driver de fleste kinoene i Oslo. Etablert 1926, het frem til 25. juni 2007 Oslo Kinematografer. Selskapet var opprinnelig kommunalt og hadde monopol på kinovisning i Oslo, men ble i 1997 omgjort til aksjeselskap. Oslo Kino har 9 visningssteder med til sammen 33 saler. I sentrum ligger Klingenberg (4 saler), Saga (6), Eldorado (5), Vika (4) og Felix (2), mens Colosseum (4) ligger på Majorstuen, Ringen (6) øverst på Grünerløkka, Gimle i Bygdøy allé og Symra på Lambertseter (sistnevnte er 2010 under ombygging). Oslo Kino overtok i 2010 selskapet Norsk Kinodrift AS. – Direktører, se tabell. | |
Historikk. I 1918 benyttet kommunene seg av sin rett etter kinoloven av 1913 til å vise kinematografbilleder offentlig. I 1925 vedtok bystyret at kinodriften i Oslo helt og holdent skulle være kommunal, og Oslo Kinematografer startet 1. jan. 1926 etter at kommunaliseringen av oslokinoene var gjennomført. Det var både moralske, kulturelle og økonomiske synspunkter som lå til grunn for denne avgjørelsen. Mange ville ha bedre kontroll med filmmediet og kinobransjen. Publikum skulle få se gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften kunne kanaliseres inn i gode formål. Den kommunale kinodriften sørget for at Oslos kinoer har hatt en høy standard, og overskuddet er benyttet til å støtte reisingen av bl.a. Folketeatret, Vigelandsmuseet, Munchmuseet, Oslo Konserthus og Tåsen aldershjem. Etter vedtak i bystyret 1997 ble bedriften omgjort til kommunalt aksjeselskap. I 2007 endret selskapet navn til Oslo Kino AS. | Historikk. I 1918 benyttet kommunene seg av sin rett etter kinoloven av 1913 til å vise kinematografbilleder offentlig. I 1925 vedtok bystyret at kinodriften i Oslo helt og holdent skulle være kommunal, og Oslo Kinematografer startet 1. jan. 1926 etter at kommunaliseringen av oslokinoene var gjennomført. Det var både moralske, kulturelle og økonomiske synspunkter som lå til grunn for denne avgjørelsen. Mange ville ha bedre kontroll med filmmediet og kinobransjen. Publikum skulle få se gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften kunne kanaliseres inn i gode formål. Den kommunale kinodriften sørget for at Oslos kinoer har hatt en høy standard, og overskuddet er benyttet til å støtte reisingen av bl.a. Folketeatret, Vigelandsmuseet, Munchmuseet, Oslo Konserthus og Tåsen aldershjem. Etter vedtak i bystyret 1997 ble bedriften omgjort til kommunalt aksjeselskap. I 2007 endret selskapet navn til Oslo Kino AS. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Se også [[Kinodrift]] og de enkelte kinoer. | Se også [[Kinodrift]] og de enkelte kinoer. | ||
| − | + | '''Oslo kino (til 2007 Oslo kinematografer)''' | |
| − | [[ | + | '''Direktører''' |
| + | {| class="wikitable" | ||
| + | |1926–33 | ||
| + | |Jens Chr. Gundersen | ||
| + | |- | ||
| + | |1934–44 | ||
| + | |Kristoffer Aamot | ||
| + | |- | ||
| + | |1955–58 | ||
| + | |Theodor Rosenqvist | ||
| + | |- | ||
| + | |1958–75 | ||
| + | |Arnljot Engh | ||
| + | |- | ||
| + | |1975–93 | ||
| + | |Eivind Hjelmtveit | ||
| + | |- | ||
| + | |1993–2005 | ||
| + | |Ingeborg Moræus Hanssen | ||
| + | |- | ||
| + | |2006–13 | ||
| + | |Geir Bergkastet | ||
| + | |- | ||
| + | | | ||
| + | | | ||
| + | |- | ||
| + | | colspan="2" |Oslo kino ble 2013 solgt til Nordisk Film Kino | ||
| + | |} | ||
| + | [[Kategori:Kinoer]] | ||
| + | [[Kategori:Bedrifter]] | ||
Revisjonen fra 18. jun. 2018 kl. 12:01
Oslo Kino AS, tidligere aksjeselskap som eier og driver de fleste kinoene i Oslo. Etablert 1926, het frem til 25. juni 2007 Oslo Kinematografer. Selskapet var opprinnelig kommunalt og hadde monopol på kinovisning i Oslo, men ble i 1997 omgjort til aksjeselskap. Oslo Kino har 9 visningssteder med til sammen 33 saler. I sentrum ligger Klingenberg (4 saler), Saga (6), Eldorado (5), Vika (4) og Felix (2), mens Colosseum (4) ligger på Majorstuen, Ringen (6) øverst på Grünerløkka, Gimle i Bygdøy allé og Symra på Lambertseter (sistnevnte er 2010 under ombygging). Oslo Kino overtok i 2010 selskapet Norsk Kinodrift AS. – Direktører, se tabell.
Historikk. I 1918 benyttet kommunene seg av sin rett etter kinoloven av 1913 til å vise kinematografbilleder offentlig. I 1925 vedtok bystyret at kinodriften i Oslo helt og holdent skulle være kommunal, og Oslo Kinematografer startet 1. jan. 1926 etter at kommunaliseringen av oslokinoene var gjennomført. Det var både moralske, kulturelle og økonomiske synspunkter som lå til grunn for denne avgjørelsen. Mange ville ha bedre kontroll med filmmediet og kinobransjen. Publikum skulle få se gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften kunne kanaliseres inn i gode formål. Den kommunale kinodriften sørget for at Oslos kinoer har hatt en høy standard, og overskuddet er benyttet til å støtte reisingen av bl.a. Folketeatret, Vigelandsmuseet, Munchmuseet, Oslo Konserthus og Tåsen aldershjem. Etter vedtak i bystyret 1997 ble bedriften omgjort til kommunalt aksjeselskap. I 2007 endret selskapet navn til Oslo Kino AS.
Se også Kinodrift og de enkelte kinoer.
Oslo kino (til 2007 Oslo kinematografer)
Direktører
| 1926–33 | Jens Chr. Gundersen |
| 1934–44 | Kristoffer Aamot |
| 1955–58 | Theodor Rosenqvist |
| 1958–75 | Arnljot Engh |
| 1975–93 | Eivind Hjelmtveit |
| 1993–2005 | Ingeborg Moræus Hanssen |
| 2006–13 | Geir Bergkastet |
| Oslo kino ble 2013 solgt til Nordisk Film Kino | |