Forskjell mellom versjoner av «Paulus kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Thorvald Meyers gate 31, ligger med sitt høye, slanke nygotiske spir og inngangspartiet ut mot Thorvald Meyers gate og Birkelunden. Kirken, som er i rød tegl, danner en pend...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Thorvald Meyers gate 31, ligger med sitt høye, slanke nygotiske spir og inngangspartiet ut mot Thorvald Meyers gate og Birkelunden. Kirken, som er i rød tegl, danner en pendant til Grünerløkka skole på den andre siden av parken | + | Thorvald Meyers gate 31, ligger med sitt høye, slanke nygotiske spir og inngangspartiet ut mot Thorvald Meyers gate og Birkelunden. Kirken, som er i rød tegl, danner en pendant til Grünerløkka skole på den andre siden av parken. Paulus kirke ble fredet i 2006 sammen med resten av det enhetlige bygningsmiljøet rundt Birkelunden. |
Paulus menighet ble opprettet 1874. Den første kirken ble reist 1877; det er den som nå heter [[Sofienberg kirke]]. Imidlertid vokste menigheten i stadig økende tempo, og i 1880 ble den delt i to. Den andre menigheten fikk navnet Petrus (fra 1962 Sofienberg). Ny kirke ble besluttet reist ved Birkelunden, som var skjenket kommunen av Thorvald Meyer til offentlig park. Arkitektkonkurransen i 1887 ble vunnet av den 25-årige arkitekten Henrik Bull. Kirken er en langkirke i tegl med svakt fremspringende tverrarmer. Anlegget er tyskpreget i nygotisk stil med et slankt tårn over inngangspartiet i øst. Den 30. desember 1892 ble kirken innviet av biskop C. P. P. Essendrop. 400 sitteplasser. I løpet av forholdsvis kort tid fikk altså Grünerløkka, som bare en mannsalder tidligere hadde vært en tynt befolket forstad, to staselige gudshus. | Paulus menighet ble opprettet 1874. Den første kirken ble reist 1877; det er den som nå heter [[Sofienberg kirke]]. Imidlertid vokste menigheten i stadig økende tempo, og i 1880 ble den delt i to. Den andre menigheten fikk navnet Petrus (fra 1962 Sofienberg). Ny kirke ble besluttet reist ved Birkelunden, som var skjenket kommunen av Thorvald Meyer til offentlig park. Arkitektkonkurransen i 1887 ble vunnet av den 25-årige arkitekten Henrik Bull. Kirken er en langkirke i tegl med svakt fremspringende tverrarmer. Anlegget er tyskpreget i nygotisk stil med et slankt tårn over inngangspartiet i øst. Den 30. desember 1892 ble kirken innviet av biskop C. P. P. Essendrop. 400 sitteplasser. I løpet av forholdsvis kort tid fikk altså Grünerløkka, som bare en mannsalder tidligere hadde vært en tynt befolket forstad, to staselige gudshus. | ||
Revisjonen fra 21. jun. 2018 kl. 09:45
Thorvald Meyers gate 31, ligger med sitt høye, slanke nygotiske spir og inngangspartiet ut mot Thorvald Meyers gate og Birkelunden. Kirken, som er i rød tegl, danner en pendant til Grünerløkka skole på den andre siden av parken. Paulus kirke ble fredet i 2006 sammen med resten av det enhetlige bygningsmiljøet rundt Birkelunden.
Paulus menighet ble opprettet 1874. Den første kirken ble reist 1877; det er den som nå heter Sofienberg kirke. Imidlertid vokste menigheten i stadig økende tempo, og i 1880 ble den delt i to. Den andre menigheten fikk navnet Petrus (fra 1962 Sofienberg). Ny kirke ble besluttet reist ved Birkelunden, som var skjenket kommunen av Thorvald Meyer til offentlig park. Arkitektkonkurransen i 1887 ble vunnet av den 25-årige arkitekten Henrik Bull. Kirken er en langkirke i tegl med svakt fremspringende tverrarmer. Anlegget er tyskpreget i nygotisk stil med et slankt tårn over inngangspartiet i øst. Den 30. desember 1892 ble kirken innviet av biskop C. P. P. Essendrop. 400 sitteplasser. I løpet av forholdsvis kort tid fikk altså Grünerløkka, som bare en mannsalder tidligere hadde vært en tynt befolket forstad, to staselige gudshus.
Altertavlen er tredelt med en Kristus-figur modellert av Gunnar O. Alvær i midten, til venstre et maleri som viser Jesu fødsel og til høyre et maleri som viser kvinnene ved Jesu grav, begge utført av Christen Brun. Opprinnelig hadde Gustav Wentzel laget to malerier, men menigheten syntes de var for moderne og forkastet dem. Det samme gjaldt den opprinnelig Kristusfiguren i midten som var laget av Jo Visdal. I Kaldsbogen fra 1892 står følgende om innvielsesgudstjenesten: «Kirken var fuld. Der var noget som gjorde anstød, uden den Kristusfigur, som var opsat i natten før indvielsen, hvis hele stilling mindede mere om en af vore nymodens folketalere, end om Kristus.» Figuren ble tatt ned. Øverst på alteret er det en forgylt basunengel i gips ytterst på hver side utført av Jo Visdal. I tillegg har kirken fire veggfriser i hovedskipet utført av Veslemøy Nystedt Stoltenberg – Kyrie, Gloria, Velsignelsen og Utsendelsen – levert til kirkens 100-årsjubileum 1992.
Orgelet er fra 1892 (Albert Hollenbach) og hadde opprinnelig 18 stemmer, men har nå 64 stemmer etter en ombygning og utvidelse i 1943 (Jørgensen). Under orgelgalleriet står en lysglobe fra 1989 (HB Ingvar Nilsson Smide). Kirken har tre kirkeklokker i tårnet. Alle har inskripsjonen «Gegossen von C. Albert Blerling in Dresden. 1891.» Den største har i tillegg inskripsjonen «Kommer, thi nu ere alle Ting beredt. Luk. 14,17.» De to mindre har hhv. inskripsjonen «Hvo som har øren at høre med, han høre. Math. 13.9.» og «Der er en Sabbatshvile tilbage for Guds Folk. Hebr. 4.9.»