Forskjell mellom versjoner av «Finansdirektøren»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Finansdirektøren''', Stilling som frem til den ble nedlagt 1992 var kommunens administrasjonssjef, het 1938–86 finansrådmann, før 1938 borgermester. | '''Finansdirektøren''', Stilling som frem til den ble nedlagt 1992 var kommunens administrasjonssjef, het 1938–86 finansrådmann, før 1938 borgermester. | ||
| − | + | ''Historikk'' | |
| + | |||
Borgermestertittelen kan spores tilbake til 1439, da Aske Torgeirsson – og senere samme år Henrik Wittenhanen – ble valgt på tinget. Den gang var borgermesteren et valgt ombud, som hadde til oppgave å ivareta innbyggernes interesser overfor kongemakten. Under eneveldet (1660–1814) ble borgermestrene kongens embetsmenn, ved at lensherren på Akershus på kongens vegne oppnevnte en eller flere borgermestere og 4–6 rådsmedlemmer. Dette kollegiet, som fikk navnet [[Magistraten]], forestod det lokale styre og stell. | Borgermestertittelen kan spores tilbake til 1439, da Aske Torgeirsson – og senere samme år Henrik Wittenhanen – ble valgt på tinget. Den gang var borgermesteren et valgt ombud, som hadde til oppgave å ivareta innbyggernes interesser overfor kongemakten. Under eneveldet (1660–1814) ble borgermestrene kongens embetsmenn, ved at lensherren på Akershus på kongens vegne oppnevnte en eller flere borgermestere og 4–6 rådsmedlemmer. Dette kollegiet, som fikk navnet [[Magistraten]], forestod det lokale styre og stell. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
Etter innføringen av nytt styringssystem 1986 overtok byrådet rådmennenes rett og plikt til å fremme selvstendige innstillinger overfor bystyret og deres instruksjonsmyndighet overfor forvaltningen. Rådmennene gikk inn som fagdirektører i en ny sentraladministrasjon ledet av finansdirektøren. Finansdirektøren besto til stillingen ble inndratt 1992; funksjonene er nå tillagt de ulike byråder. | Etter innføringen av nytt styringssystem 1986 overtok byrådet rådmennenes rett og plikt til å fremme selvstendige innstillinger overfor bystyret og deres instruksjonsmyndighet overfor forvaltningen. Rådmennene gikk inn som fagdirektører i en ny sentraladministrasjon ledet av finansdirektøren. Finansdirektøren besto til stillingen ble inndratt 1992; funksjonene er nå tillagt de ulike byråder. | ||
| + | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Revisjonen fra 6. jul. 2018 kl. 17:22
Finansdirektøren, Stilling som frem til den ble nedlagt 1992 var kommunens administrasjonssjef, het 1938–86 finansrådmann, før 1938 borgermester.
Historikk
Borgermestertittelen kan spores tilbake til 1439, da Aske Torgeirsson – og senere samme år Henrik Wittenhanen – ble valgt på tinget. Den gang var borgermesteren et valgt ombud, som hadde til oppgave å ivareta innbyggernes interesser overfor kongemakten. Under eneveldet (1660–1814) ble borgermestrene kongens embetsmenn, ved at lensherren på Akershus på kongens vegne oppnevnte en eller flere borgermestere og 4–6 rådsmedlemmer. Dette kollegiet, som fikk navnet Magistraten, forestod det lokale styre og stell.
I 1868 ble magistraten delt i tre avdelinger, som hver bestod av en embetsmann (rådmann) og 4 valgte medlemmer. Til «å bevare Enheden og Overblikket over den samlede Styrelse» ble det ansatt en borgermester, som samtidig skulle være sjef for magistratens første avdeling, den som styrte med byens finanser. I 1894 fikk borgermesteren tittel av førsteborgermester, og rådmennene ble kalt borgermestere. Hele den kommunale administrasjon ble omorganisert i 1917. Den tidligere førsteborgermester ble finansborgermester og ble den sentrale person i administrasjonen – med ansvar for finansene og med plikt til å fremme forslag til kommunens budsjett. Den øvrige administrasjon ble lagt under forskjellige rådmenn for avdelinger oppkalt etter arten av de saker de hadde hånd om. I lov av 1938 fikk rådmennene samme rettslige stilling som borgermesteren, som nå også skulle kalles rådmann, men beholde myndighetsområdet uforandret – altså fremdeles en overordnet stilling overfor de øvrige rådmenn. Formannskapet besluttet å benevne den tidligere førsteborgermester finansrådmann.
Etter innføringen av nytt styringssystem 1986 overtok byrådet rådmennenes rett og plikt til å fremme selvstendige innstillinger overfor bystyret og deres instruksjonsmyndighet overfor forvaltningen. Rådmennene gikk inn som fagdirektører i en ny sentraladministrasjon ledet av finansdirektøren. Finansdirektøren besto til stillingen ble inndratt 1992; funksjonene er nå tillagt de ulike byråder.