Forskjell mellom versjoner av «Høyesteretts hus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Høyesteretts plass 1, opprinnelig kalt Justisbygningen, med adresse Akersgata 40. Bygningen har hovedfasade mot Høyesteretts plass (tidligere Apotekergata), og ble reist ett...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Høyesteretts plass 1, opprinnelig kalt | + | '''Høyesteretts hus''', [[Høyesteretts plass]] 1, opprinnelig kalt «Justisbygningen», med adresse [[Akersgata]] 40. Bygningen har hovedfasade mot Høyesteretts plass (tidligere [[Apotekergata]]), og ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895. Arkitekt var Hans Jacob Sparre. Den stod ferdig 1903 med lokaler for Den kollegiale Civildomstol, Lagmannsretten og Høyesterett. I tråd med bygningens funksjon fikk den et tungt, alvorlig preg. Stilen er nyrenessanse, fasaden er i rød tegl med kvadre og detaljer i granitt. Etter bygging av nytt tinghus ved [[C. J. Hambros plass]] ([[Oslo tinghus]]), ble bygningen 1996 restaurert og innredet til bruk kun for Høyesterett. |
| − | Frem til 1996 inngikk bygningen sammen med en nyere mot Grubbegata (tidligere kalt | + | Frem til 1996 inngikk bygningen sammen med en nyere mot [[Grubbegata]] (tidligere kalt «Oslo Nye Tinghus») i bygningskomplekset «Oslo Tinghus». Den nye bygningen ble bygd etter en arkitektkonkurranse, vunnet av Ove Bang 1936, oppført 1937–40. Det er en funksjonalistisk bygning i betong. Byretten (nå tingretten) holdt til her til 1994, nå departementskontorer. |
| − | I en tilstøtende bygning til Høyesteretts bygning, Grensen 5–7, lå kretsfengselet til 1933. I 1985 ble det bygd en rettssal på taket av tinghuset i forbindelse med rettssaken mot Arne Treholt. | + | I en tilstøtende bygning til Høyesteretts bygning, [[Grensen]] 5–7, lå kretsfengselet til 1933. I 1985 ble det bygd en rettssal på taket av tinghuset i forbindelse med rettssaken mot Arne Treholt. |
| − | Høyesterett åpnet 1815 i Stiftsgården, leide 1821–46 lokaler i Nedre Slottsgate 1, deretter i Dronningens gate 1846–1903. | + | Høyesterett åpnet 1815 i [[Stiftsgården]], leide 1821–46 lokaler i [[Nedre Slottsgate]] 1, deretter i [[Dronningens gate]] 1846–1903. |
| − | + | [[Kategori:Historiske bygninger]] | |
| − | + | [[Kategori:Arkitektur]] | |
| − | [[ | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 28. jul. 2018 kl. 08:56
Høyesteretts hus, Høyesteretts plass 1, opprinnelig kalt «Justisbygningen», med adresse Akersgata 40. Bygningen har hovedfasade mot Høyesteretts plass (tidligere Apotekergata), og ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895. Arkitekt var Hans Jacob Sparre. Den stod ferdig 1903 med lokaler for Den kollegiale Civildomstol, Lagmannsretten og Høyesterett. I tråd med bygningens funksjon fikk den et tungt, alvorlig preg. Stilen er nyrenessanse, fasaden er i rød tegl med kvadre og detaljer i granitt. Etter bygging av nytt tinghus ved C. J. Hambros plass (Oslo tinghus), ble bygningen 1996 restaurert og innredet til bruk kun for Høyesterett.
Frem til 1996 inngikk bygningen sammen med en nyere mot Grubbegata (tidligere kalt «Oslo Nye Tinghus») i bygningskomplekset «Oslo Tinghus». Den nye bygningen ble bygd etter en arkitektkonkurranse, vunnet av Ove Bang 1936, oppført 1937–40. Det er en funksjonalistisk bygning i betong. Byretten (nå tingretten) holdt til her til 1994, nå departementskontorer.
I en tilstøtende bygning til Høyesteretts bygning, Grensen 5–7, lå kretsfengselet til 1933. I 1985 ble det bygd en rettssal på taket av tinghuset i forbindelse med rettssaken mot Arne Treholt.
Høyesterett åpnet 1815 i Stiftsgården, leide 1821–46 lokaler i Nedre Slottsgate 1, deretter i Dronningens gate 1846–1903.