Forskjell mellom versjoner av «Hellig Trefoldigheds Kirkegaard»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hellig Trefoldigheds Kirkegaard''', Christiania bymenighets første kirkegård, lå ved [[Hellig Trefoldigheds Kirke]], ved byens gamle torg mellom [[Akersgata]] og [[Øvre Slottsgate]]. Den første delen ble anlagt sør for kirken og innviet sammen med kirken 1639, mens kirkegården på nordsiden trolig først ble opparbeidet 1682. Også i kirkens krypt og kapeller fant det sted en rekke begravelser. Både kirken, gravkapellene og kirkegården var i bruk som begravelsesplass lenge etter kirkens brann i 1686, trolig fordi man regnet med at kirken ville bli gjenreist. Et areal av kirkegården ved våpenhuset ble kalt [[Rosengaarden]]. På 1700-tallet ble kirkegårdstomten benyttet til ridebane, den nordlige delen omdannet til privat hageanlegg. | '''Hellig Trefoldigheds Kirkegaard''', Christiania bymenighets første kirkegård, lå ved [[Hellig Trefoldigheds Kirke]], ved byens gamle torg mellom [[Akersgata]] og [[Øvre Slottsgate]]. Den første delen ble anlagt sør for kirken og innviet sammen med kirken 1639, mens kirkegården på nordsiden trolig først ble opparbeidet 1682. Også i kirkens krypt og kapeller fant det sted en rekke begravelser. Både kirken, gravkapellene og kirkegården var i bruk som begravelsesplass lenge etter kirkens brann i 1686, trolig fordi man regnet med at kirken ville bli gjenreist. Et areal av kirkegården ved våpenhuset ble kalt [[Rosengaarden]]. På 1700-tallet ble kirkegårdstomten benyttet til ridebane, den nordlige delen omdannet til privat hageanlegg. | ||
| − | + | ||
[[Category:Gravlunder og krematorier]] | [[Category:Gravlunder og krematorier]] | ||
Revisjonen fra 2. aug. 2018 kl. 10:45
Hellig Trefoldigheds Kirkegaard, Christiania bymenighets første kirkegård, lå ved Hellig Trefoldigheds Kirke, ved byens gamle torg mellom Akersgata og Øvre Slottsgate. Den første delen ble anlagt sør for kirken og innviet sammen med kirken 1639, mens kirkegården på nordsiden trolig først ble opparbeidet 1682. Også i kirkens krypt og kapeller fant det sted en rekke begravelser. Både kirken, gravkapellene og kirkegården var i bruk som begravelsesplass lenge etter kirkens brann i 1686, trolig fordi man regnet med at kirken ville bli gjenreist. Et areal av kirkegården ved våpenhuset ble kalt Rosengaarden. På 1700-tallet ble kirkegårdstomten benyttet til ridebane, den nordlige delen omdannet til privat hageanlegg.