Forskjell mellom versjoner av «Norges Bank»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Bankplassen 2, Norges sentralbank, opprettet 1816. Hovedsetet ble lagt til Trondheim, men banken fikk fra starten avdelingskontor i Christiania; dette ble omgjort til hovedset...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Bankplassen 2, Norges sentralbank, opprettet 1816. Hovedsetet ble lagt til Trondheim, men banken fikk fra starten avdelingskontor i Christiania; dette ble omgjort til hovedsete i 1897. | + | '''Norges Bank,''' [[Bankplassen]] 2, Norges sentralbank, opprettet 1816. Hovedsetet ble lagt til Trondheim, men banken fikk fra starten avdelingskontor i Christiania; dette ble omgjort til hovedsete i 1897. |
| − | Norges Bank har en sentral stilling som utøvende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Banken har monopol på utstedelse av pengesedler og mynter i Norge, | + | Norges Bank har en sentral stilling som utøvende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Banken har monopol på utstedelse av pengesedler og mynter i Norge, den hadde til 2007 eget seddeltrykkeri i Oslo (tidligere også myntproduksjon i Kongsberg, solgt 2003). Fra 2008 trykkes de norske pengesedlene av De La Rue International Limited i England og François-Charles Oberthur Fiduciaire i Frankrike. Banken er bankforbindelse for de fleste banker («bankenes bank»); den er landets sentrale valutabank, og dessuten statens bankforbindelse. Norges Bank har også et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge og forvalter Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet). |
| − | Bankens avdelingskontor i Christiania holdt de første årene til i leide lokaler, inntil det 1828 ble reist en egen bygning på Bankplassen 3. Da denne etter hvert ble for liten, flyttet banken like etter 1900 inn i en ny, stor bygning midt på plassen (Bankplassen 4), på tomten etter Christiania Theater. Bankens nåværende hovedkontor fyller nesten hele kvartalet mellom Revierstredet, Kirkegata, Rådhusgata og Dronningens gate, og ble innviet 1986 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Oppføringen av nybygget ble svært omstridt på grunn av store kostnadsoverskridelser. Enkelte av de gamle bygningene i kvartalet er bevart og integrert i nybygget, som for øvrig består av en sentralblokk på 7 etasjer med randbebyggelse i 4–5 etasjer. Under bakkenivå er det tre etasjer som bl.a. rommer bankens hvelv. Hovedinngangen er fra Kirkegata. Fasadene på nybygget er holdt i en kombinasjon av glass, rødlig granitt og kobber. Inne i kvartalet er det plassert flere hageanlegg som skiller mellom nybygget og de gamle bygningene. Ved publikumsinngangen står bronseskulpturen | + | Bankens avdelingskontor i Christiania holdt de første årene til i leide lokaler, inntil det 1828 ble reist en egen bygning på [[Bankplassen]] 3. Da denne etter hvert ble for liten, flyttet banken like etter 1900 inn i en ny, stor bygning midt på plassen ([[Bankplassen]] 4), på tomten etter [[Christiania Theater]]. Bankens nåværende hovedkontor fyller nesten hele kvartalet mellom [[Revierstredet]], [[Kirkegata]], [[Rådhusgata]] og [[Dronningens gate]], og ble innviet 1986 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Oppføringen av nybygget ble svært omstridt på grunn av store kostnadsoverskridelser. Enkelte av de gamle bygningene i kvartalet er bevart og integrert i nybygget, som for øvrig består av en sentralblokk på 7 etasjer med randbebyggelse i 4–5 etasjer. Under bakkenivå er det tre etasjer som bl.a. rommer bankens hvelv. Hovedinngangen er fra Kirkegata. Fasadene på nybygget er holdt i en kombinasjon av glass, rødlig granitt og kobber. Inne i kvartalet er det plassert flere hageanlegg som skiller mellom nybygget og de gamle bygningene. Ved publikumsinngangen står bronseskulpturen «Ung løve »av Per Palle Storm; videre kunstnerisk utsmykning ved skulptørene Kristian Blystad, Herman Bongard, Fritz Røed, Gunnar Torvund og Nils Aas, tekstilkunstnerne Synnøve Anker Aurdal, Brit Fuglevaag, Kari Bjørg Ihle, Astrid Løvaas, Karin Sundby og Kirsten Wagle, og malerne Paul Brand, Ludvig Eikaas og Roar Wold. |
| − | + | [[Kategori:Bank]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
Revisjonen fra 18. aug. 2018 kl. 16:21
Norges Bank, Bankplassen 2, Norges sentralbank, opprettet 1816. Hovedsetet ble lagt til Trondheim, men banken fikk fra starten avdelingskontor i Christiania; dette ble omgjort til hovedsete i 1897.
Norges Bank har en sentral stilling som utøvende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Banken har monopol på utstedelse av pengesedler og mynter i Norge, den hadde til 2007 eget seddeltrykkeri i Oslo (tidligere også myntproduksjon i Kongsberg, solgt 2003). Fra 2008 trykkes de norske pengesedlene av De La Rue International Limited i England og François-Charles Oberthur Fiduciaire i Frankrike. Banken er bankforbindelse for de fleste banker («bankenes bank»); den er landets sentrale valutabank, og dessuten statens bankforbindelse. Norges Bank har også et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge og forvalter Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet).
Bankens avdelingskontor i Christiania holdt de første årene til i leide lokaler, inntil det 1828 ble reist en egen bygning på Bankplassen 3. Da denne etter hvert ble for liten, flyttet banken like etter 1900 inn i en ny, stor bygning midt på plassen (Bankplassen 4), på tomten etter Christiania Theater. Bankens nåværende hovedkontor fyller nesten hele kvartalet mellom Revierstredet, Kirkegata, Rådhusgata og Dronningens gate, og ble innviet 1986 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Oppføringen av nybygget ble svært omstridt på grunn av store kostnadsoverskridelser. Enkelte av de gamle bygningene i kvartalet er bevart og integrert i nybygget, som for øvrig består av en sentralblokk på 7 etasjer med randbebyggelse i 4–5 etasjer. Under bakkenivå er det tre etasjer som bl.a. rommer bankens hvelv. Hovedinngangen er fra Kirkegata. Fasadene på nybygget er holdt i en kombinasjon av glass, rødlig granitt og kobber. Inne i kvartalet er det plassert flere hageanlegg som skiller mellom nybygget og de gamle bygningene. Ved publikumsinngangen står bronseskulpturen «Ung løve »av Per Palle Storm; videre kunstnerisk utsmykning ved skulptørene Kristian Blystad, Herman Bongard, Fritz Røed, Gunnar Torvund og Nils Aas, tekstilkunstnerne Synnøve Anker Aurdal, Brit Fuglevaag, Kari Bjørg Ihle, Astrid Løvaas, Karin Sundby og Kirsten Wagle, og malerne Paul Brand, Ludvig Eikaas og Roar Wold.