Forskjell mellom versjoner av «Calmeyergatens Misjonshus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Calmeyergatens Misjonshus''', tidligere forsamlingshus i [[Calmeyers gate]] 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter, reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted der. Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, nå bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH). | '''Calmeyergatens Misjonshus''', tidligere forsamlingshus i [[Calmeyers gate]] 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter, reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted der. Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, nå bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH). | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Konserthus]] | [[Kategori:Konserthus]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Gudshus og forsamlingssaler]] |
| + | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
Revisjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:50
Calmeyergatens Misjonshus, tidligere forsamlingshus i Calmeyers gate 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter, reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted der. Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, nå bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH).