Forskjell mellom versjoner av «Zoologisk museum»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Zoologisk museum''', [[Sars’ gate]] 1, oppført 1904–08 (ark. Holger Sinding-Larsen), ominnredet 1971 (ark. Ola Natvig og Otto Torgersen), inngår i [[Naturhistorisk museum]]. Utstillingene dekker ca. 1300 m² som bare gir plass til en del av de store samlingene på over 1 mill. nummer. Bygningen inneholder for øvrig kontorer, magasiner, laboratorier og verksteder samt et rikholdig bibliotek for forskere og studenter. Bygningen fikk 2011 navnet Robert Colletts hus, etter zoologen Robert | + | '''Zoologisk museum''', [[Sars’ gate]] 1, oppført 1904–08 (ark. Holger Sinding-Larsen), ominnredet 1971 (ark. Ola Natvig og Otto Torgersen), inngår i [[Naturhistorisk museum]]. Utstillingene dekker ca. 1300 m² som bare gir plass til en del av de store samlingene på over 1 mill. nummer. Bygningen inneholder for øvrig kontorer, magasiner, laboratorier og verksteder samt et rikholdig bibliotek for forskere og studenter. Bygningen fikk 2011 navnet Robert Colletts hus, etter zoologen Robert Collett (1842–1913). |
| − | Første etasje og mellometasjen inneholder Introduksjonssal | + | Første etasje og mellometasjen inneholder ''Introduksjonssal'' som gir en oversikt rikt illustrert ved tekster, plansjer og utstoppede dyr. En liten avdeling tar for seg miljøproblemer. ''Den norske sal'' viser en del av Norges dyreliv. ''Svalbardsalen'' viser arktiske dyr og fugler. I annen etasje finner man ''Den dyregeografiske sal'' med et stort verdenskart. I hver av montrene vises en region eller en del av en, med utstoppete dyr typiske for området. ''Den systematiske sal'' viser Norges dyr fra encellede dyr til de største pattedyrene. |
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2018 kl. 16:18
Zoologisk museum, Sars’ gate 1, oppført 1904–08 (ark. Holger Sinding-Larsen), ominnredet 1971 (ark. Ola Natvig og Otto Torgersen), inngår i Naturhistorisk museum. Utstillingene dekker ca. 1300 m² som bare gir plass til en del av de store samlingene på over 1 mill. nummer. Bygningen inneholder for øvrig kontorer, magasiner, laboratorier og verksteder samt et rikholdig bibliotek for forskere og studenter. Bygningen fikk 2011 navnet Robert Colletts hus, etter zoologen Robert Collett (1842–1913).
Første etasje og mellometasjen inneholder Introduksjonssal som gir en oversikt rikt illustrert ved tekster, plansjer og utstoppede dyr. En liten avdeling tar for seg miljøproblemer. Den norske sal viser en del av Norges dyreliv. Svalbardsalen viser arktiske dyr og fugler. I annen etasje finner man Den dyregeografiske sal med et stort verdenskart. I hver av montrene vises en region eller en del av en, med utstoppete dyr typiske for området. Den systematiske sal viser Norges dyr fra encellede dyr til de største pattedyrene.