Forskjell mellom versjoner av «Glåmene»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Glåmene''', myrområder vest for [[Kobberhaugene]] i [[Nordmarka]], består av en vestre del kalt Vinterglåmene (ca. 430 moh) og en østre del kalt Sommerglåmene (ca. 440-445 moh). Vinterglåmene har avløp sørover via Motjern og munner som Svartorsæterbekken til [[Langlielva]] i [[Sørkedalen]], mens Sommerglåmene har avløp nordover via [[Fiskelitetjern|Fiskelitetjernet]] til [[Fyllingen|Østre Fyllingen]]. Glåmene er kjent som et vakkert turområde med åpne flater og myrer med islett av furuskog. Tidligere snudde 50 km-traseen i [[Holmenkollrennene]] her, da den besto av en 25 km sløyfe som ble gått to ganger. | + | '''Glåmene''', myrområder vest for [[Kobberhaugene]] i [[Nordmarka]], består av en vestre del kalt Vinterglåmene (ca. 430 moh) og en østre del kalt Sommerglåmene (ca. 440-445 moh). Vinterglåmene har avløp sørover via [[Motjern]] og munner som Svartorsæterbekken til [[Langlielva]] i [[Sørkedalen]], mens Sommerglåmene har avløp nordover via [[Fiskelitetjern|Fiskelitetjernet]] til [[Fyllingen|Østre Fyllingen]]. Glåmene er kjent som et vakkert turområde med åpne flater og myrer med islett av furuskog. Tidligere snudde 50 km-traseen i [[Holmenkollrennene]] her, da den besto av en 25 km sløyfe som ble gått to ganger. |
[[Kategori:Naturformasjoner]] | [[Kategori:Naturformasjoner]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
Revisjonen fra 18. jan. 2019 kl. 12:42
Glåmene, myrområder vest for Kobberhaugene i Nordmarka, består av en vestre del kalt Vinterglåmene (ca. 430 moh) og en østre del kalt Sommerglåmene (ca. 440-445 moh). Vinterglåmene har avløp sørover via Motjern og munner som Svartorsæterbekken til Langlielva i Sørkedalen, mens Sommerglåmene har avløp nordover via Fiskelitetjernet til Østre Fyllingen. Glåmene er kjent som et vakkert turområde med åpne flater og myrer med islett av furuskog. Tidligere snudde 50 km-traseen i Holmenkollrennene her, da den besto av en 25 km sløyfe som ble gått to ganger.