Forskjell mellom versjoner av «Brannvakten»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Fredede bygninger]] | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
| + | [[Kategori:Oslo arkitekturtriennale]] | ||
{{#coordinates:primary|59.91202482963578|10.746678113937378|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.91202482963578|10.746678113937378|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Revisjonen fra 11. jun. 2019 kl. 12:52
Brannvakten, tidligere brannstasjon, Karl Johans gate 11, ved siden av Oslo Domkirke (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med Basarene 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn.
Brannvakten var byens hovedbrannstasjon til 1939, da den nåværende Hovedbrannstasjonen ved Arne Garborgs plass stod ferdig. Brannvakten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.