Forskjell mellom versjoner av «Sankt Hallvardkatedralen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Sankt Hallvardkatedralen,''' Oslos domkirke i middelalderen. Ruinene etter den kan i dag sees i [[Minneparken]] i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]. Katedralen ble bygd ca. 1070 på en flate nær middelalderbyens høyeste punkt og viet til Oslos skytshelgen Sankt [[Hallvard]], antakelig bygd av Olav Kyrre. 1130 ble kong Sigurd Jorsalfare gravlagt i veggen på sørsiden av koret. Det er | + | '''Sankt Hallvardkatedralen,''' Oslos domkirke i middelalderen. Ruinene etter den kan i dag sees i [[Minneparken]] i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]. Katedralen ble bygd ca. 1070 på en flate nær middelalderbyens høyeste punkt og viet til Oslos skytshelgen Sankt [[Hallvard]], antakelig bygd av Olav Kyrre. 1130 ble kong Sigurd Jorsalfare gravlagt i veggen på sørsiden av koret. Det har vært antatt at det er hans hodeskalle, funnet i ruinen av katedralen, som nå ligger i gravkammeret på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Også Magnus blinde (1135), Inge Krokrygg (1161) og Håkon Håkonsson unge (1257) skal være gravlagt her. 1100-tallskirken var en romansk basilika og må ha vært svært lik [[Gamle Aker kirke]]. Omkring midten av 1200-tallet ble trolig katedralen utvidet østover med et gotisk kor, like langt som skipet. |
Etter midten av 1500-tallet var katedralen den eneste kirken som var i bruk i det gamle Oslo, og den ble benyttet helt til 1658, i de siste år som katolsk kirke for sjømenn. For å spare den kongelige kasse ble den revet 1667 til bruk for murverket i Akershus’ voller. 1780 ble de siste synlige murrester brukt til istandsetting av veien mellom det gamle Oslo og Christiania. | Etter midten av 1500-tallet var katedralen den eneste kirken som var i bruk i det gamle Oslo, og den ble benyttet helt til 1658, i de siste år som katolsk kirke for sjømenn. For å spare den kongelige kasse ble den revet 1667 til bruk for murverket i Akershus’ voller. 1780 ble de siste synlige murrester brukt til istandsetting av veien mellom det gamle Oslo og Christiania. | ||
| − | Arkeologiske utgravninger ble foretatt i 1865 (antikvar Nicolai Nicolaysen), i 1879 (arkitekt Peter Blix) og i 1921 (arkitekt Gerhard Fischer). Storklokken skal etter tradisjonen ha vært flyttet til [[Hellig Trefoldigheds Kirke]] 1639 og henger nå i [[Oslo Domkirke]]. | + | Arkeologiske utgravninger ble foretatt i 1865 (antikvar Nicolai Nicolaysen), i 1879 (arkitekt Peter Blix) og i 1921 (arkitekt Gerhard Fischer). Storklokken skal etter tradisjonen ha vært flyttet til [[Hellig Trefoldigheds Kirke]] 1639 og henger nå i [[Oslo Domkirke]]. Også 4 eller 5 bispeportretter som og en stein med relieff Oslo Domkirke er sannsynlig fra Sankt Hallvardkatedralen. |
[[Kategori:Tidligere kirker]] | [[Kategori:Tidligere kirker]] | ||
Revisjonen fra 12. jun. 2019 kl. 10:16
Sankt Hallvardkatedralen, Oslos domkirke i middelalderen. Ruinene etter den kan i dag sees i Minneparken i Gamlebyen. Katedralen ble bygd ca. 1070 på en flate nær middelalderbyens høyeste punkt og viet til Oslos skytshelgen Sankt Hallvard, antakelig bygd av Olav Kyrre. 1130 ble kong Sigurd Jorsalfare gravlagt i veggen på sørsiden av koret. Det har vært antatt at det er hans hodeskalle, funnet i ruinen av katedralen, som nå ligger i gravkammeret på Akershus slott. Også Magnus blinde (1135), Inge Krokrygg (1161) og Håkon Håkonsson unge (1257) skal være gravlagt her. 1100-tallskirken var en romansk basilika og må ha vært svært lik Gamle Aker kirke. Omkring midten av 1200-tallet ble trolig katedralen utvidet østover med et gotisk kor, like langt som skipet.
Etter midten av 1500-tallet var katedralen den eneste kirken som var i bruk i det gamle Oslo, og den ble benyttet helt til 1658, i de siste år som katolsk kirke for sjømenn. For å spare den kongelige kasse ble den revet 1667 til bruk for murverket i Akershus’ voller. 1780 ble de siste synlige murrester brukt til istandsetting av veien mellom det gamle Oslo og Christiania.
Arkeologiske utgravninger ble foretatt i 1865 (antikvar Nicolai Nicolaysen), i 1879 (arkitekt Peter Blix) og i 1921 (arkitekt Gerhard Fischer). Storklokken skal etter tradisjonen ha vært flyttet til Hellig Trefoldigheds Kirke 1639 og henger nå i Oslo Domkirke. Også 4 eller 5 bispeportretter som og en stein med relieff Oslo Domkirke er sannsynlig fra Sankt Hallvardkatedralen.