Forskjell mellom versjoner av «Tiden Norsk Forlag»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Tiden Norsk Forlag''', et skjønnlitterært forlag, opprinnelig etablert i 1933 av Arbeiderpartiet som et forlag som skulle utgi opplysende litteratur og skjønnlitteratur med sosialistisk tendens. Dagens Tiden ble dannet i 1990-årene, da de formelle båndene mellom Tiden og arbeiderbevegelsen etter hvert ble brutt. I 1991 kjøpte [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] 91 % av aksjene, mens Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og LO beholdt 4,5 % hver. I 1996 overtok Gyldendal Tidens omfattende katalog av barnelitteratur, og åtte år senere overtok Gyldendal alle aksjene. Siden da har Tiden har vært organisert som en selvstendig avdeling (''imprint'') i forlagshuset Gyldendal. Forlaget holder til i [[St. Olavs gate|St. Olavs Gate 21b]], | + | '''Tiden Norsk Forlag''', et skjønnlitterært forlag, opprinnelig etablert i 1933 av Arbeiderpartiet som et forlag som skulle utgi opplysende litteratur og skjønnlitteratur med sosialistisk tendens. Dagens Tiden ble dannet i 1990-årene, da de formelle båndene mellom Tiden og arbeiderbevegelsen etter hvert ble brutt. I 1991 kjøpte [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] 91 % av aksjene, mens Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og LO beholdt 4,5 % hver. I 1996 overtok Gyldendal Tidens omfattende katalog av barnelitteratur, og åtte år senere overtok Gyldendal alle aksjene. Siden da har Tiden har vært organisert som en selvstendig avdeling (''imprint'') i forlagshuset Gyldendal. Forlaget holder til i [[St. Olavs gate|St. Olavs Gate 21b]], forlagssjef er Richard Aarø. |
Forlaget, som ble ble grunnlagt av Arbeiderpartiet i 1933, var lenge en del av arbeiderbevegelsen. Kolbjørn Fjeld (1901–78) var forlagssjef 1933–1971. Som mange av arbeiderbevegelsens organisasjoner hadde Tiden lokaler i [[Folketeaterbygningen]]. Forlaget var det eneste av de store norske forlagene som ble stengt av tyskerne under krigen. Tyskerne arresterte Fjeld og inndrog og makulerte store mengder bøker. To år etter krigen ble Tiden omorganisert, og LO og Norges Kooperative Landsforening (NKL), kom inn på eiersiden. Samtidig fikk forlaget en mer nøytral formålsparagraf. I denne perioden begynte satsingen på barne- og ungdomslitteratur, med etterhvert Alf Prøysen og Anne Cath Vestly som de mest kjente. | Forlaget, som ble ble grunnlagt av Arbeiderpartiet i 1933, var lenge en del av arbeiderbevegelsen. Kolbjørn Fjeld (1901–78) var forlagssjef 1933–1971. Som mange av arbeiderbevegelsens organisasjoner hadde Tiden lokaler i [[Folketeaterbygningen]]. Forlaget var det eneste av de store norske forlagene som ble stengt av tyskerne under krigen. Tyskerne arresterte Fjeld og inndrog og makulerte store mengder bøker. To år etter krigen ble Tiden omorganisert, og LO og Norges Kooperative Landsforening (NKL), kom inn på eiersiden. Samtidig fikk forlaget en mer nøytral formålsparagraf. I denne perioden begynte satsingen på barne- og ungdomslitteratur, med etterhvert Alf Prøysen og Anne Cath Vestly som de mest kjente. | ||
Revisjonen fra 13. jun. 2019 kl. 09:14
Tiden Norsk Forlag, et skjønnlitterært forlag, opprinnelig etablert i 1933 av Arbeiderpartiet som et forlag som skulle utgi opplysende litteratur og skjønnlitteratur med sosialistisk tendens. Dagens Tiden ble dannet i 1990-årene, da de formelle båndene mellom Tiden og arbeiderbevegelsen etter hvert ble brutt. I 1991 kjøpte Gyldendal 91 % av aksjene, mens Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og LO beholdt 4,5 % hver. I 1996 overtok Gyldendal Tidens omfattende katalog av barnelitteratur, og åtte år senere overtok Gyldendal alle aksjene. Siden da har Tiden har vært organisert som en selvstendig avdeling (imprint) i forlagshuset Gyldendal. Forlaget holder til i St. Olavs Gate 21b, forlagssjef er Richard Aarø.
Forlaget, som ble ble grunnlagt av Arbeiderpartiet i 1933, var lenge en del av arbeiderbevegelsen. Kolbjørn Fjeld (1901–78) var forlagssjef 1933–1971. Som mange av arbeiderbevegelsens organisasjoner hadde Tiden lokaler i Folketeaterbygningen. Forlaget var det eneste av de store norske forlagene som ble stengt av tyskerne under krigen. Tyskerne arresterte Fjeld og inndrog og makulerte store mengder bøker. To år etter krigen ble Tiden omorganisert, og LO og Norges Kooperative Landsforening (NKL), kom inn på eiersiden. Samtidig fikk forlaget en mer nøytral formålsparagraf. I denne perioden begynte satsingen på barne- og ungdomslitteratur, med etterhvert Alf Prøysen og Anne Cath Vestly som de mest kjente.
I 1960- og 70-årene gav Tiden ut en rekke biografier og selvbiografier, bl.a. Einar Gerhardsens selvbiografi i fem bind og Trygve Brattelis krigsmemoarbok «I natt og tåke», samt flere bøker som tok opp politiske og ideologiske spørsmål som Håkon Lies bøker. Koblingen til arbeiderbevegelsen var fremdeles tydelig, og Tiden publiserte flere verk om bevegelsens historie. I disse årene gav forlaget også ut «Tidens leksikon», et seksbinds leksikon med bred behandling av arbeiderbevegelsen. Men utviklingen gikk mot en økt satsing på skjønnlitteratur, både norsk og oversatt, noe dagens forlag har fortsatt med.