Forskjell mellom versjoner av «Klingenberg kino»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 3: | Linje 3: | ||
Klingenberg kino ble oppført etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas for det kommunale kinoselskapet Oslo Kinematografer. Den ble bygget på tomten etter [[Cirkusbygningen|Cirkusbygningen]] på [[Tivoli]], som hadde vært byens største kino og som hadde hatt Norges første filmvisninger. Oslo fikk dermed sin flotteste kinosal med 1215 sitteplasser. Innvielsen var 6. oktober 1938 med den norske filmen «Ungen», som hadde Eva Sletto og Harald Heide Steen i hovedrollene og var basert på Oskar Braatens skuespill. Klingenberg kino har siden vært filmens fremste premierearena og storstue i Oslo. | Klingenberg kino ble oppført etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas for det kommunale kinoselskapet Oslo Kinematografer. Den ble bygget på tomten etter [[Cirkusbygningen|Cirkusbygningen]] på [[Tivoli]], som hadde vært byens største kino og som hadde hatt Norges første filmvisninger. Oslo fikk dermed sin flotteste kinosal med 1215 sitteplasser. Innvielsen var 6. oktober 1938 med den norske filmen «Ungen», som hadde Eva Sletto og Harald Heide Steen i hovedrollene og var basert på Oskar Braatens skuespill. Klingenberg kino har siden vært filmens fremste premierearena og storstue i Oslo. | ||
− | Under okkupasjonen | + | Under okkupasjonen 1940–1945 holdt NS og de nazistiske myndighetene en rekke møter og arrangementer her, blant annet med Vidkun Quisling som taler. Klingenberg kino var åsted for blant annet verving av frontkjempere. |
− | Klingenberg kino har hatt norgespremieren på en rekke storfilmer og verdenspremieren på mange norske filmer. De kongelige har vært flere ganger på Klingenberg og da sittet på «kongeraden» midt i salen. Haakon 7 var flere ganger på Klingenberg, blant annet på verdenspremieren på «Kampen om tungtvannet» 5. februar 1948. | + | Klingenberg kino har hatt norgespremieren på en rekke storfilmer og verdenspremieren på mange norske filmer. De kongelige har vært flere ganger på Klingenberg og da sittet på «kongeraden» midt i salen. Haakon 7 var flere ganger på Klingenberg, blant annet på verdenspremieren på «Kampen om tungtvannet» 5. februar 1948. Kong Olav var blant annet tilstede på norgespremieren på krigsfilmen «Brenner Paris?» 23. februar 1967. Blant verdenspremierene på norske filmer har vært «Operasjon Løvsprett» (1962), «An-Magritt» (1969), «Flåklypa Grand Prix» (1975; samtidig med [[Symra kino]]) og flere av Wam & Vennerøds filmer. Oslo første nattkino var her med den amerikanske filmen «MASH» 26. juni 1970. |
− | Klingenberg kino ble modernisert første gang i 1955 og | + | Klingenberg kino ble modernisert første gang i 1955 og ble da utstyrt for bredformatet Cinemascope. Et veiskille var åpningen 6. april 1972 av Veslefrikk, en kino i underetasjen med 119 sitteplasser og kafé. Den ble åpnet av ordfører Brynjulf Bull som Oslos første kunstfilmkino og gjorde Klingenberg til Oslos første kinosenter. Navnet ble avgjort gjennom en publikumskonkurranse. I 1975 ble nok en liten kino, Biografen, etablert i underetasjen. Den 21. oktober 1980 åpnet Kinoteket, Oslos første kino for eldre film og en forløper for Cinemateket, i Biografen. |
I 1989 ble hele underetasjen renovert og dagens tre mindre saler ble innredet. I 1991 fikk hovedsalen et nytt og større lerret. I midten av 1990-årene fulgte en omfattende oppussing etter retningslinjer fra Riksantikvaren. Ved gjenåpningen 21. mars 1997 hadde Klingenberg kino fått 766 sitteplasser slik den har i dag. Kinoen ble ble fredet. | I 1989 ble hele underetasjen renovert og dagens tre mindre saler ble innredet. I 1991 fikk hovedsalen et nytt og større lerret. I midten av 1990-årene fulgte en omfattende oppussing etter retningslinjer fra Riksantikvaren. Ved gjenåpningen 21. mars 1997 hadde Klingenberg kino fått 766 sitteplasser slik den har i dag. Kinoen ble ble fredet. | ||
− | Siden 1998 holder Pensjonistuniversitetet sine torsdagsforedrag på Klingenberg kino. Den har fortsatt å | + | Siden 1998 holder Pensjonistuniversitetet sine torsdagsforedrag på Klingenberg kino. Den har fortsatt å romme de store premierene og har blitt digitalisert i likhet med Oslos øvrige kinoer. Det kommunale kinomonopolet ble gradvis avviklet, og fra 2013 tilhører den selskapet Nordisk Film Kino. |
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] |
Revisjonen fra 11. aug. 2019 kl. 08:03
Klingenberg kino, i Olav V's gate 4, åpnet 1938, består av den opprinnelige store salen med 766 sitteplasser og tre mindre saler med henholdsvis 98, 76 og 75 sitteplasser. Kinoen er fra 2013 drevet av selskapet Nordisk Film Kino.
Klingenberg kino ble oppført etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas for det kommunale kinoselskapet Oslo Kinematografer. Den ble bygget på tomten etter Cirkusbygningen på Tivoli, som hadde vært byens største kino og som hadde hatt Norges første filmvisninger. Oslo fikk dermed sin flotteste kinosal med 1215 sitteplasser. Innvielsen var 6. oktober 1938 med den norske filmen «Ungen», som hadde Eva Sletto og Harald Heide Steen i hovedrollene og var basert på Oskar Braatens skuespill. Klingenberg kino har siden vært filmens fremste premierearena og storstue i Oslo.
Under okkupasjonen 1940–1945 holdt NS og de nazistiske myndighetene en rekke møter og arrangementer her, blant annet med Vidkun Quisling som taler. Klingenberg kino var åsted for blant annet verving av frontkjempere.
Klingenberg kino har hatt norgespremieren på en rekke storfilmer og verdenspremieren på mange norske filmer. De kongelige har vært flere ganger på Klingenberg og da sittet på «kongeraden» midt i salen. Haakon 7 var flere ganger på Klingenberg, blant annet på verdenspremieren på «Kampen om tungtvannet» 5. februar 1948. Kong Olav var blant annet tilstede på norgespremieren på krigsfilmen «Brenner Paris?» 23. februar 1967. Blant verdenspremierene på norske filmer har vært «Operasjon Løvsprett» (1962), «An-Magritt» (1969), «Flåklypa Grand Prix» (1975; samtidig med Symra kino) og flere av Wam & Vennerøds filmer. Oslo første nattkino var her med den amerikanske filmen «MASH» 26. juni 1970.
Klingenberg kino ble modernisert første gang i 1955 og ble da utstyrt for bredformatet Cinemascope. Et veiskille var åpningen 6. april 1972 av Veslefrikk, en kino i underetasjen med 119 sitteplasser og kafé. Den ble åpnet av ordfører Brynjulf Bull som Oslos første kunstfilmkino og gjorde Klingenberg til Oslos første kinosenter. Navnet ble avgjort gjennom en publikumskonkurranse. I 1975 ble nok en liten kino, Biografen, etablert i underetasjen. Den 21. oktober 1980 åpnet Kinoteket, Oslos første kino for eldre film og en forløper for Cinemateket, i Biografen.
I 1989 ble hele underetasjen renovert og dagens tre mindre saler ble innredet. I 1991 fikk hovedsalen et nytt og større lerret. I midten av 1990-årene fulgte en omfattende oppussing etter retningslinjer fra Riksantikvaren. Ved gjenåpningen 21. mars 1997 hadde Klingenberg kino fått 766 sitteplasser slik den har i dag. Kinoen ble ble fredet.
Siden 1998 holder Pensjonistuniversitetet sine torsdagsforedrag på Klingenberg kino. Den har fortsatt å romme de store premierene og har blitt digitalisert i likhet med Oslos øvrige kinoer. Det kommunale kinomonopolet ble gradvis avviklet, og fra 2013 tilhører den selskapet Nordisk Film Kino.