Forskjell mellom versjoner av «Boulevardteatret»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Boulevardteatre'''t, kino 1913–1940 i [[Stortingsgata]] 10, hadde over 300 sitteplasser. Kinoen National var etablert samme sted i 1907, men i 1913 kjøpte Andreas Kvinnsland gården og lot innrede en ny kino etter tegninger av arkitekt Carl Michaelsen. De første kinoene i Oslo var små og enkle, og Kvinnsland fikk ros i | + | '''Boulevardteatre'''t, kino 1913–1940 i [[Stortingsgata]] 10, hadde over 300 sitteplasser. Kinoen National var etablert samme sted i 1907, men i 1913 kjøpte Andreas Kvinnsland gården og lot innrede en ny kino etter tegninger av arkitekt Carl Michaelsen. De første kinoene i Oslo var små og enkle, og Kvinnsland fikk ros i dagspressen for å etablere en kino som var tiltalende lys og romslig. Boulevardteatret ble innviet 26. desember 1913 med norgespremieren på den danske filmen «Atlantis» (1913) med Olaf Fønns og Ida Orloff i hovedrollene. Etter hvert ble Boulevardteatret kjent for sitt repertoar av handlingsmettede spenningsfilmer. Den ble en populær sentrumskino, på folkemunne kalt «Bulla». Den inngikk i det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' fra 1926 og ble lydfilmkino i 1931. Den tyske okkupasjonsmakten avviklet Boulevardteatret i 1940, kinoen var da den eldste som var i drift i Oslo. |
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] |
Revisjonen fra 15. aug. 2019 kl. 08:06
Boulevardteatret, kino 1913–1940 i Stortingsgata 10, hadde over 300 sitteplasser. Kinoen National var etablert samme sted i 1907, men i 1913 kjøpte Andreas Kvinnsland gården og lot innrede en ny kino etter tegninger av arkitekt Carl Michaelsen. De første kinoene i Oslo var små og enkle, og Kvinnsland fikk ros i dagspressen for å etablere en kino som var tiltalende lys og romslig. Boulevardteatret ble innviet 26. desember 1913 med norgespremieren på den danske filmen «Atlantis» (1913) med Olaf Fønns og Ida Orloff i hovedrollene. Etter hvert ble Boulevardteatret kjent for sitt repertoar av handlingsmettede spenningsfilmer. Den ble en populær sentrumskino, på folkemunne kalt «Bulla». Den inngikk i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer fra 1926 og ble lydfilmkino i 1931. Den tyske okkupasjonsmakten avviklet Boulevardteatret i 1940, kinoen var da den eldste som var i drift i Oslo.