Forskjell mellom versjoner av «Brannvakten»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
+ | [[Fil:Wilhelm von Hanno - Brannvakten - 1869 - Oslo Museum - OB.01058.jpg|miniatyr|''Brannvakten lå ved Domkirken og ble reist på en del av gravlunden ved kirken. Foto: Oslo Museum'']] | ||
+ | [[Fil:Brannvakten Kulturhistorisk skilt.JPG|miniatyr|''Brannvakten har blått skilt. Foto: Anne-Sophie Ofrim / Creative Commons'']] | ||
'''Brannvakten''', tidligere brannstasjon, [[Karl Johans gate]] 11, ved siden av [[Oslo Domkirke]] (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med [[Basarene]] 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn. | '''Brannvakten''', tidligere brannstasjon, [[Karl Johans gate]] 11, ved siden av [[Oslo Domkirke]] (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med [[Basarene]] 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn. | ||
Revisjonen fra 21. aug. 2019 kl. 12:46
Brannvakten, tidligere brannstasjon, Karl Johans gate 11, ved siden av Oslo Domkirke (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med Basarene 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn.
Brannvakten var byens hovedbrannstasjon til 1939, da den nåværende Hovedbrannstasjonen ved Arne Garborgs plass stod ferdig. Brannvakten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.